Studieplan for Prosessteknikk, Heltid 2024/2026

Om studiet

Fagskoleutdanningen i prosessteknikk er en kort yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er utviklet med sikte på å gi personell som jobber innenfor ulike prosessdisipliner, med et fagbrev eller relevant erfaring som bakgrunn, mulighet for en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med et arbeidsmarked som er i stadig utvikling.

Arbeidsmarkedet tilknyttet prosessteknikk krever medarbeidere som kan gå inn som førstefagretningsledere, arbeidsledere og skiftledere, tekniske assistenter og driftsassistenter, samt faglærere og opplæringspersonell på land og offshore. Fagskoleutdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg, vedlikehold og HMS. Problemløsende prosjektarbeid står sentralt.

Etter fullført utdanning vil du ha de kunnskaper, ferdigheter, og den kompetansen som kreves for å lede arbeid med kjemiske og fysikalske prosesser. I studiet brukes blant annet digitale verktøy som AutoCAD til maskinkonstruksjon og projeksjonstegninger, og studieplanen inneholder også fag innenfor økonomi og ledelse som vil gi deg et bedre grunnlag for å kunne vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, for så å treffe hensiktsmessige og begrunnede valg.  

Fagskoleutdanning består av 4 studieenheter/semester som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får diploma, høyere yrkesfaglig utdanning. I jobbsammenheng blir kandidatene ofte omtalt som fagskoleingeniører. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter spesielle vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden Bachelor. 

Planverket 

Denne planen er temaspesifikk og skal sammen med «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning, generell del», dekke pensum for en fullstendig toårig heltids fagskoleutdanning i kjemi med fordypning i prosessteknikk. Studieplanen er utarbeidet etter den anbefalte planen fra Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF), Nasjonal standard FTK01. 

Tillegg til lokal studieplan 

På skolens nettside finnes bokliste som spesifiserer bøker og annen litteratur som benyttes på studiet. I alle tema er det utarbeidet fremdriftsplaner med oversikt over planlagt progresjon. I tillegg informeres det om vurderingsformer og vurderingskriterier. Alt dette ligger tilgjengelig for studentene i klassenotatboka og oppdateres kontinuerlig.  

Til hovedprosjektet er det laget et eget veiledningsdokument som spesifiserer de kravene som stilles til studentene. Dette dokumentet deles ut før prosjektperioden. 

Opptakskrav

Opptakskrav følger anbefalte regler om opptak til toårig fagskoleutdanning i kjemi med fordypning i prosessteknikk etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende forskrift om, opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av realkompetanse. 

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer. 

Øvrige fagbrev: Ta kontakt med skolen. 

Generell studiekompetanse 

Fagskolen gjennomfører opptak på grunnlag av generell studiekompetanse for utdanning i prosessteknikk jfr. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.  Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak. Se § 2-11 Godskriving og fritak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er et enkeltvedtak og er gjenstand for klage i samsvar med Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og  forvaltningsloven Se også § 2-10 Klage på vedtak om opptak i  Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Skikkethet 

Fagskolen Møre og Romsdal praktiserer skikkethetsvurdering av studenter på utdanningen i prosessteknikk jfr. § 26 i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Se også Kapittel 3 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) er hentet fra Nasjonal standard FTK01. Læringsutbyttebeskrivelser er ment å definere hva kandidaten skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter fullført utdannelse. 

Kunnskap:  

Kandidaten 

• har kunnskap om kjemiske og fysikalske prosesser som skjer ved fremstilling av produkter; fra råvare til ferdig produkt
• har kunnskap om prosessteknikker, som rensing, analyse og transport innenfor det prosesskjemiske anlegget  
• har kunnskap om prosesser og prosesskjemiske maskiner som er nødvendig for å gjennomføre kjemiske reaksjoner 
• har kunnskap om instrumenter for måling, styring og regulering av driftsparametere i et kjemisk anlegg  
• har kunnskap om kjemiske produkters livsløp og den miljømessige konsekvensen ved fremstilling, bruk og avhending
• har kunnskap om eksponeringsfaktorer i prosessindustrien og de vanligste risikoreduserende tiltak
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse  
• har kunnskap om nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innenfor prosessindustrien
• kan vurdere og sikre at alle trinn i prosessen utføres i henhold til lover som gjelder for prosessindustrien, samt for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og tilhørende forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder innen prosessindustrien  
• har kunnskap om prosessindustrien og kjennskap til yrkesfeltet, samt kjennskap til samarbeid med andre yrkesfelt, som petroleums- og næringsmiddelindustrien
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen prosessindustrien
• kjenner til prosessindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen prosessindustrien 

Ferdigheter: 

Kandidaten 

• kan gjøre rede for sine faglige valg når en skal sette prosessystemer i drift, på grunnlag av teorier, beregninger og utstyrsforståelse  
• kan drive intern og ekstern opplæring
• kan bidra til nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innen prosessindustrien gjennom å reflektere over egen praksis
• kan reflektere over prosessen som helhet og kan justere den faglige utøvelsen under veiledning
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
• kan finne og henvise til prosessteknisk informasjon og vurdere relevansen for en prosessfaglig problemstilling
• kan kartlegge prosesskjemiske og -industrielle situasjoner og identifisere problemstillinger knyttet til parametere i prosessen ved å utarbeide og følge opp systemer for kvalitet (KS) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ved behov iverksette tiltak 

Generell kompetanse:

Kandidaten 

• kan planlegge og gjennomføre kjemiske beregninger, analyser og prosesstekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene, og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• kan utføre sitt arbeid på en teknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte etter kunders behov.
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen prosessfaget, samt med eksterne målgrupper i petroleums- og næringsmiddelindustrien og virksomheter med kjemisk og prosessteknisk kompetanse.
• kan utveksle synspunkter med andre som har praktisk og teoretisk bakgrunn innenfor prosessbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling.

Organisering av studiet

Fagskolen følger skoleruta for Møre og Romsdal fylkeskommune, skoleåret består av da av 190 skoledager.  

Timene som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til arbeid med oppgaver, innleveringer, forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter på skolen.  

Arbeidsmengde heltidsstudie

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) definerer arbeidsmengden på et heltidsstudie  
(60 studiepoeng) ved en fagskole til minimum 1500 timer pr. skoleår. Dette inkluderer alle læringsaktiviteter; undervisning, gruppearbeid, veiledning, laboratoriearbeid, simulering og selvstudie.  

Skoleåret består av 38 uker og gjennomsnittlig antall undervisningstimer pr. uke er 33-35 timer. NOKUT sitt definerte minimum arbeidsmengde blir da ca. 40 timer pr. uke. Dette betyr at det forventes at studenter arbeider minimum 5-7 timer pr uke selvstendig utenom oppsatt timeplan.     

Arbeidsformer 

Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene i både planlegging, gjennomføring, refleksjon og vurdering av læringsarbeidet. Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.  

Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.  

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte.

Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater. 

Veiledning og oppfølging

Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført både via læringsplattformen og i undervisningen. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god.

Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på regelmessig bruk av tilbakemeldinger på,  

• Læringsutbytte  
• Arbeidsmåter  
• Forventning til studentens prestasjoner 

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her. 

Prosjektarbeid og hovedprosjekt

I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider i de ulike emner. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer. Fagskoleutdanningen i prosessteknikk avsluttes med et hovedprosjekt. Dette er et større prosjektarbeid, hvor studentene skal bruke den kunnskap og erfaring de har fra sitt fagfelt og fra sine to år på skolen.

Under prosjektet skal studentene arbeide i grupper og oppgaven skal være knyttet til teori fra utdanningens emner og en bedrift som gruppen skal jobbe med. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en bedrift, hvordan de lager sitt eget produkt og en problemstilling fra bedriften. Hovedprosjektet avholdes i studiets siste semester. Et eget veiledningsdokument med retningslinjer og informasjon om hovedprosjektet er utarbeidet. I dette dokumentet oppsummeres all informasjon, studentens plikter, frister, mm. Dette blir utdelt i god tid før prosjektperioden starter. Utvalgte lærere er veiledere og følger opp prosjektarbeidet underveis.

Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert avtaleskjema med forslag til en relevant problemstilling. Avtalen skal inneholde:

• Navn på kontaktperson og godkjenning fra bedriften at studentene får ha prosjekt der.  
• foreløpig problemstilling med begrunnelse.
• fremdriftsplan 

Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Løsningen på hovedprosjektet blir fremført for resten av klassen, faglærere og evt. oppdragsgivere. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. 

Deltakelse på hovedprosjekt

For å kunne delta på hovedprosjektet må studenten ha bestått eller ligge an til å bestå i alle emner som utgjør kjernen av hovedprosjektet. Med dette menes følgende emner: innledende kjemi, generell kjemiprosess, kjemiteknisk prosess med faglig ledelse og teknisk systemforståelse. Hvis studenten ikke har bestått eller ligger an til å bestå ett av disse emnene, må studenten vente med å gjennomføre hovedprosjektet inntil det som mangler er bestått. Når alle emner da er bestått, kan studenten delta ved neste ordinære gjennomføring av hovedprosjektet. 

Obligatorisk oppmøte/ fravær

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte. Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater.  

Fagskolen skal utdanne kandidater som kan gå rett ut i arbeidslivet og for denne utdanningen ser fagskolen det nødvendig å kreve oppmøte for å sikre samtlige studenters læringsutbytte. For denne utdanningen er det krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning og andre læringsaktiviteter i regi av skolen. Overskrider du denne grensen kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse. Ved manglende oppfyllelse av krav til oppmøte eller avtalt alternativt arbeid kan studenten miste retten til å få vurdering i aktuelle emner.  

Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent. I tillegg til fravær er det arbeidskrav som skal gjennomføres i hvert emne, disse beskrives under hvert emne, vurdering generelt beskrives i kapittel 5. 

Lokal tilpassing

I nasjonal plan for prosessteknikk er det satt av 15 studiepoeng til lokal tilpassing, slik at skolen kan tilpasse utdanningen til lokalt næringsliv. Skolen har valgt å ha følgende tema som lokal tilpassing: 

• Tema 1, Produksjon av olje og gass - 4 studiepoeng.
• Tema 2, enten Prosessering av marint råstoff og næringsmiddellære eller Metallurgi og energigasser. Begge alternativene utgjør 11 studiepoeng.

Siste skoleår er det mulig for studentene å velge en av de to valgfagretningene ved punkt 2, men de vil bli undervist med forbehold om nok studenter til å kunne tilby begge retningene samtidig. Hvis det ikke er nok studenter til å tilby begge, så vil bare retningen «Prosessering av marine råstoff og næringsmiddellære» tilbys. 

Studiets oppbygging

Felles for alle emner:

Læringsmetoder

Forelesninger/klasseromsundervisning med arbeidskrav knyttet til aktuelle emner, gruppearbeid og individuell/ felles oppgaveløsning. Studentene arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning. Demonstrasjoner, simulatorøvelser og laboratorieøvelser. 

Studiefasiliteter

Klasserom og skolens øvrige fasiliteter som grupperom simulatorer og laboratorier. 

Vurdering

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på vurdering for læring, vurdering av læring og at prosessen skal sikre faglig betryggende og upartisk vurdering. Vurderingsformene må ha sammenheng med utdanningens mål og læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse), innhold og arbeidsformer. Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurdering henger nært sammen med arbeidsformer og læringsmetoder.  

Vurderingsformer

Underveisvurdering (vurdering for læring) 

I de ulike emnene skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav og studentarbeid henholdsvis på tema og emnenivå. Arbeidskravene er gitt slik at studenten får vist sin evne til refleksjon i fagstoffet. 

Sluttvurdering / emnekarakter (vurdering av læring) 

Emnekarakter gis i emnene når alle temaene i emnet er gjennomført og alle arbeidskrav er bestått. Det foretas en helhetsvurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Aktiv deltakelse kan være med på å dra opp sluttkarakteren.  

For å sikre at vurderingen utføres på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. fagskoleloven § 21, sensureres den enkeltes students sluttarbeidskrav/ eksamen anonymt. Anonym sluttvurdering gjennomføres ikke på hovedprosjektet av praktiske årsaker. 

Emnekarakteren fastsettes som følger:

I emnekarakteren vektes de enkelte tema i forhold til antall studiepoeng av det totale antallet studiepoeng i emnet. I tillegg vektes arbeidskrav underveis og sluttarbeidskrav på følgende måte:

• Karaktergitte obligatoriske studentarbeid underveis i tema inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren med en vekt på 30%.
• Sluttvurdering/ eksamen i tema inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren med en vekt på 70% 
• I emnet LØM teller det avsluttende arbeidskravet/ eksamen 100% av sluttkarakteren.
• Sluttvurdering innen hovedprosjektet gjøres på grunnlag av prosjektoppgaven og en muntlig høring. Det gjøres en totalvurdering som resulterer i en karakter for emnet.  

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innfor hvert emne og forankres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. Læringsutbyttebeskrivelsene er styrende for utformingen av arbeidskravene. Tilbakemeldingene skal konkret beskrive hva som er bra og hva som bør bli bedre i studentens arbeid, vurdert opp mot aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og gitte vurderingskriterier. Tilbakemeldinger skal være dokumentert.

Tilbakemelding på arbeidskrav skal vurderes som følger:

• Bestått / Ikke bestått og / eller beskrivelse av nivå, høyt, medium og lavt
  • Eller  
• Skriftlige og / eller muntlige tilbakemeldinger 

Krav til studentarbeid

Studentarbeid: Frivillige aktiviteter som anbefales for størst mulig læringsutbytte. Teller ikke i karakteren.

Obligatorisk studentarbeid - Karaktergivende: Må gjennomføres og bestås for å få rett til sluttvurdering eller eksamen. 

Obligatorisk studentarbeid - Arbeid: Arbeid som inngår i sluttvurderingen og påvirker den endelige karakteren.

Krav til studentarbeid

Arbeidskrav:
Anbefalt for best mulig læringsutbytte, men frivillig. Teller ikke som karaktergivende.

Obligatorisk studentarbeid:
Må gjennomføres og bestås for å få rett til sluttvurdering/eksamen. Inngår ikke i karakteren.

Karaktergivende arbeid:
Arbeid som inngår direkte i sluttvurderingen og påvirker karakteren i emnet.

Hovedprosjekt

Vurderingskriterier hovedprosjekt

Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier:

1. Krav til faglighet

Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet prosess. Kompetanse fra studentenes fordypningemner skal komme til uttrykk.

2. Metodisk redegjøringskrav

Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving og inneholde litteraturhenvisninger.

3. Selvstendighet

Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.

4. Originalitet

Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Prosjektet må ikke være påfallende likt med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 

Eksamen i hovedprosjekt og emnekarakter

Muntlig eksamen gjennomføres fysisk på skolen. Studenter på nettstudier kan gjennomføre muntlig eksamen via Teams, dersom fysisk oppmøte på skolen ikke lar seg gjøre. Skolen sender informasjon om tid og sted for gjennomføring av muntlig eksamen.

Muntlig eksamen tar utgangspunkt i eksamensoppgaven/hovedprosjektet og refleksjonsnotatet. Studenten kan i tillegg høres i alle studiets emner knyttet opp mot eksamensoppgaven/ hovedprosjektet.  

Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av eksamensoppgaven/ hovedprosjektet og individuell muntlig høring (eksamen). Det gis en samlet karakter på eksamen.

Eksamensoppgaven og muntlig eksaminasjon vurderes av interne og en ekstern sensor. Samlet eksamenskarakter gis umiddelbart etter muntlig høring og karaktermøte. Det benyttes karakterskala fra karakter A-F.  

Studenten har rett på begrunnelse for karakter. Krav om begrunnelse må fremsettes umiddelbart etter muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter.  

Kun formelle feil kan påklages. 

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Resultatet er 1 karakter som står på vitnemålet for hvert emne.  

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått.

A – Fremragende: En prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og høy grad av selvstendighet.

B – Meget god: En meget god prestasjon med svært gode vurderingsevner og tydelig selvstendighet.

C – God: En jevnt god og tilfredsstillende prestasjon. Studenten viser gode vurderingsevner og selvstendighet på de viktigste områdene.

D – Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser begrenset vurderingsevne og selvstendighet.

E – Tilstrekkelig: Prestasjonen oppfyller minimumskravene. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F – Ikke bestått: Prestasjonen møter ikke minimumskravene. Studenten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får også tilsendt karakterutskrift for fullførte emner.

Eksamen

Det utarbeides en årlig eksamensplan for utdanningen. Eksamen i de ulike emnene gjennomføres ved ulike tidspunkt i studieforløpet.  

Eksamensordningen er beskrevet detaljert i kapittel 4 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal. 

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.