Barn med behov for særskilt tilrettelegging, Nettbasert med samlinger 2026/2028

Om studiet

Denne studieplanen er fagspesifikk og dekker sammen med” Nasjonalplan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, generell del” pensum for en ettårig heltids videreutdanning i Barn og unge med behov for særskilte tilrettelegging. Studieplanen bygger på Nasjonal standard FHO01 for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og ny revidert nasjonal standard FHO01 fra 2022.

Fagskolens videreutdanning innen oppvekstfag med fordypning Barn med behov for særskilt tilrettelegging er et alternativ til høyere utdanning og representerer et alternativt utdanningsløp for mange. Det studenten lærer i dette studiet er direkte anvendbart i arbeid i barnehage og skole eller på andre arenaer som er i kontakt med barn med særskilte behov.

Studieplan for fagskoleutdanningen Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er utviklet med sikte på å gi personell som arbeider i barnehage, 1-4. trinn, SFO eller i boliger og institusjoner for barn mulighet til å styrke sin kompetanse til å håndtere utfordringene de står ovenfor i møte med barn med behov for særskilt tilrettelegging, samt samarbeid med deres foresatte og eksterne samarbeidspartnere som bidrar i laget rundt barna. 

Bakgrunn for utdanningen Barn med behov for særskilt tilrettelegging

Endrede samfunnsforhold har ført til store forandringer i oppvekstsvilkårene til barn og ungdom i Norge. Dette har ført til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det foretatt en kompetansekartlegging blant ansatte i barnehagene gjennom GLØD prosjektet. Denne viser bl.a. behov for økt kompetanse for å møte barn med behov for særskilt tilrettelegging. Samme kartlegging viser at det er mange av de ansatte som mener det er aktuelt å ta en toårig spesialisering i barnehagearbeid på fagskolenivå (Kunnskapsdepartementet, 2013). Dette sammenfaller med funnene i Nordahl rapporten. I denne rapporten pekes det på at annethvert barn som den gangen fikk spesialundervisning fikk det av ufaglærte, og at det ofte tar lang tid før barn og unge får den hjelpen de har behov for. 

Målet med studiet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som viser forståelse for viktigheten av tidlig innsats, et godt læringsmiljø, livsmestring og tilrettelegging. Studenten skal tilegne seg kunnskaper som styrker deres samarbeid med barn, personale, foresatte og andre relevante samarbeidspartnere til beste for barnet. 
Studentens studieløp og yrkesutøvelse knytter livslang læring i et samfunnsperspektiv der studieretningen vektlegger at studenten utvikler en etisk grunnholdning som ivaretar hvert enkelt individ sitt behov for tilrettelegging. Studiet gir også studenten en grunnleggende forståelse for viktigheten av det pedagogiske og det didaktiske arbeidet i egen yrkesutøvelse. Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet gode ferdigheter i å tilegne seg ny fagkunnskap, og omsette denne i praksis i takt med et samfunn i stadig endring.

Målgruppe for utdanningen

Målgruppen for utdanningen er personer med videregående opplæring (fagbrev) innen helse- og oppvekstfag. Personer som jobber med barn og unge, og som ønsker kompetanseheving.

Samarbeid med aktører i fagfeltet

Fagskolen har i utarbeidelsen av studieplan for videreutdanningen Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging samarbeidet tett med fagfeltet. Spesialpedagogiske rådgivere fra oppvekstsektor har bidratt inn i arbeidet med å skrive studieplan og planlegging av oppstart av utdanningen. Fagskolen har samarbeidsavtale med eksterne aktører i praksisfeltet som gjør det mulig for utdanningen å benytte seg av aktuelle gjesteforelesere og sensorer fra fagfeltet. Samarbeidet med aktører fra fagfeltet skal sikre at utdanningens læringsutbytte er relevant og oppdatert.

Bruk av kompetanse etter gjennomført utdanning

Fagskoleutdanning i Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging gir kompetanse som kan tas i bruk i yrkeslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak og kvalifiserer blant annet for arbeid innen: 

• Barnehage
• Småskole
• Skolefritidsordning
• Boliger og institusjoner for barn

Utdanningens relevans

Barn med behov for særskilt tilrettelegging er en sammensatt gruppe. Ifølge Palma Sjøvik (2014) er det hovedsakelig to faktorer som er blitt lagt til grunn i vurderingen om barn har særskilte behov. Det gjelder både forhold som er knyttet til barnet selv, og forhold i barnets oppvekstmiljø.

Forhold som er knyttet til barnet selv kan være ulike funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom og sorg- og krisereaksjoner. Barn kan være bevegelseshemmet, synshemmet og ha sosiale og emosjonelle vansker. Barn kan også ha behov for særskilt tilrettelegging over kortere eller lengre tid på grunn av alvorlig sykdom eller dødsfall i familie, eller utfordringer knyttet til minoritetsgrupper i befolkningen. I tillegg synes barn som trenger ekstra tilrettelegging fordi de blir utsatt for mangelfull omsorg i hjemmet, å være en voksende gruppe.

Videreutdanningen Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging har som målsetning å utdanne reflekterte yrkesutøvere som viser forståelse for viktigheten av tidlig innsats, livsmestring og tilrettelegging. De skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, som styrker deres samarbeid med barn, personale og foresatte til det beste for enkeltindividet. Studieretningen vektlegger at studentene utvikler en etisk grunnholdning som ivaretar hver enkelt barn sitt behov for tilrettelegging. Studentenes studieløp og yrkesutøvelse knytter seg til livslang læring i et samfunnsperspektiv. Studiet skal gi en grunnleggende forståelse for viktigheten av det pedagogiske og didaktiske arbeidet i egen yrkesutøvelse.

Kompetanseløftet

Kompetanseløftet ble innført over en fem-års periode frem til 2025. Dette kom på bakgrunn av funnene i Nordahl rapporten. I denne rapporten pekes det på at annethvert barn som får spesialundervisning får det av ufaglærte, og at det ofte tar lang tid før barn og unge får den hjelpen de har behov for. (Utanningsdirektoratet, 2025).

Målet med kompetanseløftet er at alle kommuner, fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. (Utanningsdirektoratet, 2025).

Ansatte i barnehager og skoler trenger kompetanse til å forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert de som har behov for særskilt tilrettelegging. Gjennom kompetanseløftet skal kompetansen til de ansatte i PPT og det øvrige laget rundt barna og elevene styrkes, slik at de samlet kan bidra til et inkluderende, likeverdig og tilpasset tilbud for alle.

Målet er at:

• Alle barn og elever opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole.
• Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel - uavhengig av sine forutsetninger.
• Barnehager, skoler, PP-tjenesten og andre i laget rundt barnet og eleven må jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap.
• Det pedagogiske tilbudet må tilpasses slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring.

Barn og elever må ha voksne rundt seg som gir støtte og omsorg, enten de må ha hjelp til å finne seg en venn, delta i lek. lære å lese-skrive, regne og forstå samfunnet vi lever i. Barn og elever får det beste grunnlaget for å utvikle seg sosialt og faglig om de opplever at de er en verdifull del av fellesskapet, og blir godtatt som de er.
Ansatte med god kompetanse og evnen til å skape nære relasjoner til barna og elevene er avgjørende for at vi får et inkluderende og godt utdanningsløp for alle. Barnehager og skoler skal, i samarbeid med det lokale støttesystemet, være rustet til å møte mangfoldet blant barn og elever.

Kjernen i inkludering er å øke alle barns mestring, utvikling og deres muligheter for å medvirke i fellesskapet. Inkludering handler om at alle barn får delta ut fra sine forutsetninger. Inkludering handler også om de voksnes holdninger, verdier og kunnskap om barn og mellommenneskelige relasjoner. Inkluderende praksis krever tilrettelegging ut fra den enkeltes behov. Det kan til eksempel være fysisk tilrettelegging, bedre tid til aktiviteter, voksenstøtte i lek, eller gode rutiner ved overganger. Barn med behov for særskilt tilrettelegging kan ha større behov for forutsigbarhet, assistanse og støtte for å lettere delta i det sosiale samspillet.

Rammeplan for barnehagene

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og barnehageloven definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). I rammeplanen har leken fortsatt en fremtredende og sentral plass, samtidig som planen tar hensyn til at barnehagehverdagen har endret seg. Mangfoldet i landets barnehager, blant annet med flere barn med behov for særskilt tilrettelegging, innebærer et stort ansvar og behov for kompetanseutvikling blant barnehagens ansatte. 

Barnehgageloven og Opplæringsloven

Retten til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er regulert i Barnehageloven kapittel VII. Barnehageloven § 32 lyder slik: Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. (Lov om barnehager (barnehageloven), 2005).

Retten til individuell tilrettelagt opplæring i skolen er regulert etter Opplæringsloven kapittel 11 §11-6 og lyder slik: Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal utformast slik at det samla kan gi eleven tilfredsstillande utbytte av opplæringa samanlikna med andre elevar og i tråd med dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. ( Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 2023).

Oppvekstformen

Barnevernsreformen/oppvekstreformen som trådte i kraft 1.januar 2022 medfører at kommunene får et større ansvar når det gjelder å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Formålet med reformen er at barn som trenger det, skal få riktig hjelp til riktig tid. (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).

Skolefritidsordningen (SFO)

SFO skal aktivt bidra til å danne fellesskap der alle barn kan delta og få en opplevelse av å høre til. SFO skal bidra til at barn opplever likeverd, sosial tilhørighet og sosialt fellesskap i barnegruppa og med personalet. Dette forutsetter respekt for ulikhet og anerkjennelse av mangfold. Fellesskap kan oppleves i større eller mindre grupper, og i lek og tilrettelagte aktiviteter. Personalet skal observere barnas lek og aktiviteter, vurdere om alle barn gis muligheter for deltagelse, og med utgangspunkt i barnas interesser legge til rette for at alle barn kan delta. Barn med behov for særskilt tilrettelegging skal ha et tilbud som legger til rette for at også de kan være inkludert og delta likeverdig i lek, kultur og aktiviteter (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Opptakskrav

Grunnlag for opptak skjer ut ifra Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Møre og Romsdal.

Det generelle grunnlaget for opptak til fagskole er: 

• Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med bestått fag-/svennebrev fra studieretning for helse eller oppvekstfag.
• Søkere som ikke er ferdig med læretida, men som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått fagprøve innen første semester.
• Realkompetanse. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, og som har relevant praksis, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for utdanningen på grunnlag av realkompetanse.

Relevante fagbrev og søknad til studiet

Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: Barne- og ungdomsarbeider, barnepleier, helsefagarbeider, ambulansearbeider og aktivitør. Fagbrev innenfor Reform 94 i tilnærmede fag kan være aktuelle inntakskriterier.

Ved spørsmål om andre fagbrev, ta kontakt med skolen. 

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer. 

Opptak på visse vilkår ved sen fagprøve

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten.

Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Når fagskolen gir et betinget opptak, så skal skolen, så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til.

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må også dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B1 i Europarådets referanserammeverk for språk.  

Søkere som har utenlandsk utdanning godkjent i Norge, må også være autorisert i Norge ved opptak til fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag. 

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk.  

Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: 

• bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.
• bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene 
• bestått eksamen fra 1.-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 
• Test i norsk – høyere nivå, skriftlig og muntlig («Bergens testen») med resultat bestått på begge prøver (test før 2009, må skriftlig resultat være på minst 450 poeng og den muntlige testen på minst 500 poeng) 
• avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle 4 ferdigheter. 

Fagskolen kan be søkeren om å ta en test i norsk, som kan uføres ved Folkeuniversitetet.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Det generelle grunnlag for opptak er 100 poeng. 

• Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på VG2/VK1 og tverrfaglig eksamen. 
• Bestått fagprøve fra relevant utdanning gir 10 poeng. 
• Fagprøve med bestått «meget godt” gir 5 poeng, to fagbrev med «meget godt» bestått kan gi maks 7 poeng.
• Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskravet, inklusive praksistid gir 5 poeng. To relevante fagbrev kan gi maks 15 poeng.
• Relevant praksis utover det generelle grunnlag for opptak, gir 1 poeng pr 6. mnd. maks 10 poeng. Relevant praksis er dokumentert og lønnet praksis innen fagfeltet for oppvekstfag. 

Søkere rangeres etter poengsum, slik at de søkere med høyest poengsum tildeles studieplass først. Ved lik poengsum skal søkere rangeres etter alder. Eldre søkere blir rangert først.

Dersom det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, skal fagskolen tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne på venteliste i den rekkefølge søkerne er rangert etter poengsum.

Dersom det er ledige studieplasser uten venteliste etter det ordinære opptaket er gjennomført, kan fagskolen tilby studieplassene til kvalifiserte søkere. Disse søknadene blir behandlet i den rekkefølgen de kommer inn.

Søkere med realkompetanse rangeres i forhold til poengberegnete søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering av søkerens ferdigheter, kunnskaper og generelle kompetanse. I vurderingen skal fagskolen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

Reservasjon av studieplass 

Søkere som har fått opptak ved fagskolen, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt. 

Politiattest

Studenter må levere politiattest ved oppstart av studiet og før oppstart av praksis. Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 mnd. Bakgrunnen for dette kravet er at studenten gjennom praksis kan komme i kontakt med mindreårige eller sårbare personer som en del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Jmf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Behandling av politiattest med merknad

Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen.

Ved mottak av politiattest med merknad, skal den som mottar attesten snarest sende den videre til rektor, som har ansvar for at saken behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av styret eller den lokale klagenemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken. 

Skikkethet 

Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved fagskoleutdanninger der en student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

Fagskolen informere sine studenter ved opptak til studiet om skolens plikt til å vurdere studentenes skikkethet. Informasjonen kommer fram på skolens hjemmeside og ved informasjonsbrev utsendt til studenter som har fått tilbud om studieplass ved skolen. 

Faglærer er skikkethetsansvarlig og skal sammen med veileder i praksis vurdere studentens skikkethet ut ifra studentens kunnskap, holdninger og adferd gjennom studiet og ut i praksisfeltet.

Dersom det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal studenten informeres skriftlig om dette og det foretas en særskilt skikkethetsvurdering av studenten i samråd med Fagskolens skikkethetsnemd. For at en student skal vurderes som ikke skikket for utdanningen, må en eller flere av de følgende kriterier være oppfylt.

Studenten

• viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner.
• viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning.
• viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.
• opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse.

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.  Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak. Se § 2-11 Godskriving og fritak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er et enkeltvedtak og er gjenstand for klage i samsvar med Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forvaltningsloven Se også § 2-10 Klage på vedtak om opptak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Bruk av PC

Som student hos oss må du disponere egen bærbar PC  og denne bør ha mulighet for opplasting av Office 365. For å gjennomføre utdanningen er det en forutsetning at du har grunnleggende datakunnskaper. Alle våre utdanninger benytter digitale verktøy i en eller annen form og grad. Dette gjelder for både stedbaserte og nettbaserte utdanningsformer.  

Undervisningsspråk 

Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en utdanning som forutsetter at studenten har evne til å tilegne seg gode kommunikasjonsferdigheter og relasjons kompetanse. Det er ønskelig med gode muntlige- og skriftlige ferdigheter i norsk for at du som student skal ha utbytte av undervisningen, kunne gjennomføre praksis, skriftlige arbeidskrav, fordypningsoppgaven, skriftlig og muntlige eksamen. 

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Videreutdanning Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er en høyere yrkesfaglig utdanning og læringsutbyttet (LUB) for utdanningen er laget ut ifra Norsk Kvalifikasjons rammeverk (NKR) nivå 5.1.

Høyere yrkesfaglig utdanning skal bidrar til utvikling og ny kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, beskrevet som overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) og emnespesifikke læringsutbyttebeskrivelser (E-LUB) i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Utdanningens læringsutbyttebeskrivelser deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.  

Kunnskap handler om forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.  

Ferdigheter omhandler evnen til å anvende kunnskap, til å løse problemer og oppgaver. Det finnes ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.  

Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.  

Kunnskap:  

Kandidaten 

• Har kunnskap om etikk, livsmestring og tidlig innsats rettet mot barn med behov for særskilt tilrettelegging som fremmer mestring, utvikling og helhetlig danning.
• Har kunnskap om barn med behov for særskilt tilrettelegging og deres opplevelse av å leve i ulike livssituasjoner sett opp mot viktigheten av egen yrkesutøvelse.
• Har kunnskap om ulike pedagogiske og didaktiske teorier som kan brukes inn mot egen yrkesutøvelse.
• Forstår viktigheten av egen tilstedeværelse med barns behov for sosialisering og vennskap, og viktigheten av traumebasert omsorg i møtet med barn i risikosituasjoner.
• Har innsikt i regelverk, lover, forskrifter og andre styringsdokumenter, relevant for barn med særskilte behov for tilrettelegging. 
• Har kjennskap til ulike virksomheter innen oppvekstsektoren for å tilrettelegge til det beste for enkeltindividet. 
• Har innsikt i viktigheten av å oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Ferdigheter: 

Kandidaten 

• Kan opptre profesjonelt i samarbeid med barn, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper. 
• Kan anvende ulike pedagogiske- og didaktiske metoder for å planlegge, gjennomføre og evaluere barns helhetlige utvikling.
• Kan finne informasjon og fagstoff knyttet til ulike problemstillinger for barn med behov for tilrettelegging, for å fremme opplevelsen av inkludering og livsmestring.
• Kunne anvende ulike observasjoner på en hensiktsmessig måte i arbeidet med barn i krise til det beste for enkeltindividet. 
• Kunne anvende observasjon og analyse i hverdagsaktiviteter for å legge til rette for et godt læringsmiljø.

Generell kompetanse:

Kandidaten 

• Har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn med behov for særskilt tilrettelegging og deres foresatte. 
• Har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar barns identitet og behov for omsorg og inkludering. 
• Kan utføre arbeid som fremmer barn og unges identitet og motvirker opplevelsen av utenforskap.
• Kan gjennom observasjon, refleksjon og dialog bidra til forståelsen av tilrettelegging for enkeltindividet i egen yrkesutøvelse.
• Kan skape relasjoner for å bidra til inkludering, livsmestring og tidlig innsats.
• Kan utføre det pedagogiske arbeidet etter utvalgte målgruppers behov.

Organisering av studiet

Fagskolen Møre og Romsdal tilbyr en høyere yrkesfaglig videreutdanning i Barn med behov for særskilt tilrettelegging.  Utdanningen tilbys som et samlingsbasert studium med nettstøttet undervisning. Studiet har en samlet normert studietid på ett år, men tilbys som deltidsstudium over to år.

Utdanningen består av 5 emner. Gjennom emnene jobber studentene med ulike temaer som er spesifisert i de enkelte emnebeskrivelsene. Utdanningens emner bygger på hverandre og følger en naturlig progresjon i utdanningen.

Utdanningen gir 60 studiepoeng og tilbyr klasser med opptil 24 studenter pr. klasse.

En oversikt som viser informasjon om tidspunkt og innholdet i samlingene utarbeides for hvert år og utdeles før oppstart av studiet og er tilgjengelig på skolens digitale samhandlingsplattform.

Studieplan for utdanningen og fremdriftsplan for undervisningen revideres årlig og legges ut på skolens digitale samhandlingsplattform.

Oversikt over fysiske samlinger og nettundervisning

Studiet tilbys som et samlingsbasert studium, det vil si at studentene møter opp fysisk på skolen og får undervisning i klasserom under samling. Det legges opp til 10 fysiske samlinger med til sammen 23 dager, fordelt hele studiet.

Første skoleår: 

• Høstsemester 4 samlinger  
• Vårsemester 5 samlinger.  

Andre skoleår: 

• Høstsemester 2 samlinger  
• Vårsemester 1 samling (og en dag muntlig eksamen)

Mellom hver samlingene vil det bli netts undervisning. Undervisningen kan være både synkron og asynkron. 

Ved avslutning av hvert emne gjennomføres en fagsamtale på ca. 30 min. på Teams, som avtales individuelt.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læring i høyere yrkesfaglig utdanning skal være yrkesrettet og praksisnært og ha forankring i arbeidslivets og samfunnets kompetansebehov. Læring er en prosess som krever aktiv innsats og hardt arbeid av studenten. For at læring skal skje må lærer også skape et godt læringsmiljø for studentene slik at de er trygge i læringsituasjonene. Et godt læringsmiljø skapes gjennom felles læringsaktiviteter, studentmedvirkning og god fysisk tilrettelegging.  Vår fagskoleutdanning legger også til rette for å gi studentene mulighet til å bidra med sin kompetanse fra arbeids -og livserfaring i undervisningen.

De ulike læringsaktivitetene og arbeidsformene skal gi studentene trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning, refleksjon og problemløsning. Variasjon i undervisningsformer og læringsaktiviteter er viktig for at alle studentene skal oppnå et godt læringsutbytte som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 

Læringsplattformer

Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten kan få tilbud om opplæring i bruk av PC og digital læringsplattform og til opplæring i oppgave skriving. Fagskolen Møre og Romsdal benytter læringsplattformen Microsoft Teams. Nettsamlingene foregår i læringsplattformen Teams, hvor også asynkron undervisning og all informasjon til studenter også blir lagt ut. Både lærere og studenter trenger pc med mikrofon og kamera. Innlevering av obligatoriske arbeidskrav og fordypningsoppgaven(eksamen) skal leveres på Wiseflow, om ikke annet er avtalt.  I Visma InSchool vises utdanningens timeplan, studentens fravær dokumenteres her av lærer og studenten kan her selv også legge inn eget fravær. 

Ansvar for egen læring  

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til pedagogisk arbeid med yngre barn, og arbeid med barn med særskilte behov spesielt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene og oppgaver vil bli relatert til praksisfeltet. Det legges vekt på at teori og praksis sees i sammenheng og innlemmes gjennom hele opplæringen. 

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensiale. Dette innebærer også at studenten aktivt samhandler med lærere, medstudenter og veiledere både i skolesituasjoner og i praksisfeltet, og at studenten selv oppsøker læresituasjoner og aktivt søker veiledning for å oppnå læringsutbytte. Studenten selv vil også kunne være deltagende i vurdering av eget og medstudenters arbeid.

Selvstudier

Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen og ta ansvar for egen læring. De estimerte timene som er satt opp til selvstudium forventes at studentene benytter til arbeid med lesing og bearbeiding av aktuelt fagstoff, arbeid med ulike læringsaktiviteter, oppgaver, innleveringer, refleksjoner og forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til læringsstyrt undervisning. Her vil asynkron undervisning hjelpe og støtte studenten ved at lærer legger ut forhåndsinnspilte videoer, tekster og podkaster på læringsplattformen, og studentene jobber med stoffet i sitt eget tempo, denne undervisningen foregår uavhengig av tid.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving, bruk av IKT, skriving av fordypningsoppgave og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.

Utdanningens samlinger 

Samlingsdagene benytter vi til å jobbe med temaene i et emne ved hjelp av ulike arbeidsmetoder; undervisning, veiledning, gruppediskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, simuleringsøvelser, opplæring og bruk av digitale verktøy, samt relevante gjesteforelesere, eventuelt hospitering og ekskursjoner. 

Studentarbeidskrav  

Arbeidskravene er et verktøy til oppnåelse av læringsutbytter og oppfølging av studentens progresjon i utdanningen. Studenten skal gjennom arbeidskravene vise forståelse for faglige problemstillinger og refleksjon.

Alle de tre første emnene har to arbeidskrav hver, som kan bestå av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, hvor gruppearbeidskravene også kan gjennomføres som fremlegg. Både individuelle og gruppe arbeidskrav vurderes med karakter bestått/ikke bestått. I hvert emne skal det gjennomføres en obligatorisk individuell fagsamtale på ca. 30 min. Begge arbeidskrav i hvert emne må være bestått og fagsamtalen må være gjennomført, for at studenten skal kunne bestå emnet.

Emne fire består av henholdsvis 12 ukers utviklingsarbeid i praksis og emne 5 av skriving av fordypningsoppgave. Utviklingsarbeid i praksis og fordypningsoppgaven har egne arbeidskrav og retningslinjer, se egne punkt om fordypningsoppgave.

Siste semester består av kun to samlingsdager, resten av undervisningstiden er individuell veiledning, enten til oppfølging og veiledning i praksis eller til veiledning i skriving av fordypningsoppgave. 

Fagsamtale

Fagsamtalen er en strukturert faglig samtale mellom student og lærer. Formålet er å gi studenten mulighet til å synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis knyttet til emnets læringsutbytte og samtidig reflektere over egen yrkesutøvelse. Fagsamtalen må være gjennomført for at et emne skal bli bestått.

Undervinsing

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Gjennom forelesning både fysiske og digitale, får studentene presentert nytt fagstoff formidlet av faglærer eller andre aktuelle aktører fra fagfeltet. Ved samlinger vil studentene få et felles utgangspunkt for læring. Ved nettbasert undervisning vil studentene kunne delta på undervisningen via skolens digitale læringsplattform.

Forelesningene vil være dialogpreget og gi mulighet for spørsmål, diskusjoner og refleksjon. 

Skolens faglærere har ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen til studenten, i samarbeid med studentene. Som en del av undervisningen benytter skolen seg også av gjesteforelesere fra aktuelle tjenester og fagområder, her er det faglærer som har hovedansvar for å tilpasse de faglig innholdet til undervisningen. 

Mellom samlingene vil det bli gitt synkron og asynkron undervisning.  Tidsbruk og tidspunkt blir presentert på skolens hjemmeside. Studentene kan bruke hverandre i læringsprosessen ved hjelp av diskusjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og faglig og sosial støtte. Studentene kommuniserer seg mellom individuelt eller i grupper gjennom skolens samhandlingsplattform.

Refleksjon

Refleksjon er en viktig del av studiet og foregår kontinuerlig. Refleksjon skal bidra til å bevisstgjøre studenten på egen faglig forståelse og yrkesutøvelse. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Studenten levere derfor et refleksjonsnotat som en del av alle obligatoriske arbeidskrav. 

Digitale oppgaver

Dette er ulike typer digitale øvingsoppgaver, som f.eks. quiz, tankekart, ordsky og digitale tester. Gjennom disse læringsaktivitetene kan studenten teste sitt læringsutbytte i et tema, repeterer faglig kunnskap, eller oppgavetyper trener de på å vise forståelse og se sammenhenger. 

Asynkrone oppgaver 

Asynkrone oppgaver er oppgaver som blir lagt ut som en del av asynkron undervisning. Her må studentene, i hvert emne, få godkjent 3 av de asynkrone oppgavene for å kunne få karakter i hvert enkelt emne. Disse kommer utenom de obligatoriske arbeidskravene.

Medstudentvurdering

Her vurderer studentene hverandres gruppeoppgaver og gir hverandre tilbakemeldinger, ut fra på forhånd gitte vurderingskriterier. Denne aktiviteten krever at studenten går dypere inn i emnet og læringsutbyttebeskrivelsene og gir studentene også mulighet til å se andre måter å løse en oppgavebesvarelse på.  

Læringsgrupper

Ved studiestart etableres ofte tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget. Sammensetningen av læringsgruppene kan endres.

Gjennomføring av observasjonspraksis og praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig læringsarena for å oppnå videreutdanningens målsettinger. Observasjonspraksis er ønskelig at gjennomføres på slutten av emne 2, der studentene gjennomfører en ukes praksis i barnehage/skole.

De resterende uker av praksisperioden gjennomføres etter emne 3, hvor studenten skal få mulighet til å prøve ut teorien de har vært igjennom i praksis. Praksisperioden skal gi en tverrfaglig og helthetlig forståelse av fagfeltet. Dialog med veiledere gir studenten mulighet til å diskutere og vurdere egen praksis. 

Læringsgrupper

Ved studiestart etableres ofte tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget. Sammensetningen av læringsgruppene kan endres.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for læring. Veiledning skal sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Veiledningen skal hjelpe studentene til å reflektere over egen praksis og eget læringsutbytte og hvilke behov de har for å komme videre i læringsprosessen. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med barn med særskilte behov. 

I studentens arbeid med oppgaveløsning og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgaver og utført arbeid for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledning vil kunne bli gitt både individuelt og i gruppe, og foregår av lærer i samlingene eller via skolens samhandlingsplattform, enten ved muntlig tilbakemelding eller ved skriftlige tilbakemeldinger.   

Utenom dette er det hver uke er satt opp en plan for når de aktuelle lærerne er tilgjengelig forindividuell veiledning av studenter. På disse tidspunktene er lærer tilgjengelig via skolens læringsplattform. Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer. 

Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene som omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studentkontakt som kontaktperson ved skolen.

Studentsamtaler

En gang i året gjennomfører faglærer individuelle studentsamtaler etter en oppsatt plan. Dette kan foregå via skolens læringsplattform, eller fysisk. Målet med studentsamtaler er å få tilbakemelding fra studentene på utdanningens læringsmiljø og faglige innhold, samt den enkeltes progresjon i læringsprosessen.

Obligatorisk oppmøte/ fravær

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte. For å sikre samtlige studenters læringsutbytte har FMR, i samarbeid med studentrådet, sett seg nødt til å innføre grense for obligatorisk fremmøte for studenter. For denne utdanningen krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning. Ved fravær utover dette kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse i undervisning eller andre læringsaktiviteter. Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent. Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over undervisningens innhold.

I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte opp for å få bestått arbeidskrav. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen. Faglærer noterer oppmøte kun en gang hver time. Har student ikke møtt blir dette ikke korrigert i etterkant. Studentene kan legge inn i VIS et notat om fravær/for sein komming før timen starter. Fravær kan dokumenteres med f.eks. legeerklæring, og kan da vurderes om det skal trekkes fra studentens fraværsprosent.  

For studenter utplassert i praksis, gjelder 90% oppmøte av 280 timer. Her er det praksisveileder som fører oversikt over fravær og varsler lærer ved fravær over 10%.

Deltakelse i digital undervisning

Der læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformene eller vurderingsformen forutsetter muntlig aktivitet, samarbeid eller veiledning, kan faglærer kreve at studenter deltar med påslått kamera i direkte nettundervisning. 

Krav om bruk av kamera skal være pedagogisk begrunnet og ha sammenheng med emnets læringsutbytte. Det kan være naturlig å kreve kamera på ved:

• muntlige presentasjoner og framføringer 
• veiledning og oppfølging av studenter 
• gruppearbeid og workshopbasert undervisning 
• seminarer og undervisning med aktiv diskusjon og refleksjon 
• undervisning med oppmøtekrav der tilstedeværelse skal dokumenteres 
• muntlige øvelser, ferdighetstrening eller annen undervisning hvor studentenes deltakelse er en viktig del av læringsaktiviteten 

Når det stilles krav om kamera, skal dette informeres om av faglærer i forkant eller ved oppstart av undervisningen. 

Dersom en student av særskilte grunner ikke ønsker eller har mulighet til å benytte kamera, kan det søkes om fritak hos faglærer. Søknad om fritak skal sendes før den aktuelle undervisningsaktiviteten.

Opptak av undervisning

Dersom undervisningen tas opp, skal studentene informeres om dette på forhånd. Studenter som ikke ønsker å framkomme i opptaket, skal så langt det er praktisk mulig kunne delta på en måte som ivaretar personvernet, for eksempel ved å slå av kamera og mikrofon og benytte chat eller andre tilgjengelige funksjoner for kommunikasjon og deltakelse.

Fordypningsoppgave

Studenten skal skrive en fordypningsoppgave ut fra selvvalgt tema og problemstilling, og med utgangspunkt i overordnet læringsutbytte for utdanningen. Studenten skal vise evne til å anvende relevant teori og erfaringer fra egen yrkesutøvelse til å drøfte den aktuelle problemstillingen. Studenten skal ha tilbud om veiledning knyttet til arbeidet med fordypningsoppgaven.  Fordypningsoppgaven er utgangspunkt for studentens muntlige høring. Fordypningsoppgaven og den muntlige høringen utgjør studiets eksamen. Den skriftlige fordypningsoppgaven og den muntlig høring vurderes av førstesensor og ekstern andresensor. Skriftlig oppgave vurderes med en midlertidig gradert karakter A-F.  Muntlig høring vurderes med gradert karakter A-F. Det gis en samlet individuell eksamenskarakter gradert fra A-F etter gjennomført muntlig høring. Andresensors vurdering teller mest.

Pensumliste

Bokliste tilgjengegjøres ved oppstart. 

Studiets oppbygging

Vurdering

Vurdering for læring og vurdering av læring skal gjennomføres slik at studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på upartisk og faglig betryggende måte. For å bestå et emne må alle obligatoriske arbeidskrav være bestått, disse arbeidskravene vurderes med bestått/ikke bestått.  Vurdering av studentens læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. 
I det følgende kapittel gjøres rede for utdanningens vurderingsformer. Vurderingsformene tar utgangpunkt i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal.  Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Underveisvurdering (vurdering for læring)

Underveis vurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på fremførte eller innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbytte frem til nå og hva som kan gi bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene inngår ikke i den avsluttende karakteren for emnet, men bidrar til at studenten oppnår læringsutbytte. Dette gir en indikasjon på hva studenten må jobbe med frem mot eksamen.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske aktiviteter og kan være skriftlige innleveringer og/eller muntlige framføringer, fagsamtaler, simulering og refleksjonsnotater. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innenfor hvert emne og forankres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. Antall obligatoriske arbeidskrav i hvert emne kommer fram i Studieplanen og i utdanningens arbeidsplan. Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres på skolens samhandlingsplattform og vurderinger av arbeidskravet dokumenteres også i skolens samhandlingsplattform. Studenten får skriftlig tilbakemelding på innleverte arbeidskrav innen tre uker.

Obligatoriske arbeidskrav må være bestått for at studenten skal bestå emnet. Hvert emne må være bestått for å fortsette på neste emne. Studenter som står i fare for å miste mulighet til å gå opp til avsluttende eksamen i emne E, på grunn av manglende beståtte arbeidskrav skal ha skriftlig varsel om dette.

• Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de vurderingskriterier som er angitt i det enkelte arbeidskrav, samt at innholdet må vurderes til en bestått karakter, der dette er angitt. 
• Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget 
  på et senere tidspunkt. 
• Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.

Tilbakemeldingene skal konkret beskrive hva som er bra og hva som bør bli bedre i studentens arbeid, vurdert opp mot aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og gitte vurderingskriterier. Tilbakemeldingene skal være dokumentert.

Tilbakemelding på arbeider skal vurderes på en av følgende måter:  

• Bestått/ikke bestått med eventuelt beskrivelse av høy, middels eller lav måloppnåelse.
• Skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. 

Vurderingsuttrykk

Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne (E-LUB). Vurderingskriteriene er beskrevet i hvert arbeidskrav. Det er i tillegg til godkjente arbeidskrav, også krav om 80 % oppmøte på samlinger for å få karakter i et emne. Emner uten eksamen vurderes med karakter bestått /ikke bestått. For å bestå et arbeidskrav og/eller eksamen må alle tema som studenten testes i være bestått. For å bestå et emne eller et tema må studentens prestasjon tilfredsstille minimumskravene i vurderingsuttrykkene.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått: 

Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og viser god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

Vurderingskriterier for arbeidskrav og fordypningsoppgaven

Arbeidskrav som er skriftlige oppgaver og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor, om ikke annet er angitt:

Vurderingskriterier for skriftlig eksamen og muntlig eksamen 

Se nærmere beskrivelse av fordypningsoppgaven etterfulgt av en muntlig høring (eksamen) under emne E -Eksamen. Det fremkommer en nærmere beskrivelse av innhold og omfang i forhold til fordypningsoppgaven i eget veiledningshefte for skriving av fordypningsoppgave. Heftet er til revidering høsten 2026, men vil bli gjort tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Fordypningsoppgaven vurderes upartisk og anonymt av sensor og må være bestått med karakter E eller høyere, før muntlig eksamen kan gjennomføres. Vurderingskriterier for både skriftlig og muntlig eksamen gjøres kjent for studentene bl.a. gjennom skolen samhandlingsplattform og i studieplanen. 

Vurdering i praksis

Praksis gjennomføres som en uke med observasjonspraksis, fortrinnsvis ved ekstern praksisplass og 11 uker praksis i barnehage/skole. Mens studenten er i praksis, gjennomfører studenten et utviklingsarbeid og skriver praksisrefleksjoner. Nærmere beskrivelse av planlegging, gjennomføring og kriterier for utviklingsarbeidet og refleksjoner blir gjennomgått av faglærere og gitt skriftlig på skolen samhandlingsplattform.

Det foretas en underveisvurdering og gis en sluttkarakter av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis.

Det er praksisveileder som har hovedansvaret for vurdering av studenten i praksis.

Vurderingen gir et innblikk i studentens læringsutbytte ut ifra læringsutbyttebeskrivelsene fra praksis. Disse beskrives med lavt eller tilfredsstillende læringsutbytte. Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis eller har hovedvekt av lavt læringsutbytte på flere av LUB i praksis, skal praksisveileder snarest og senest innen midtvurderingen, gi studenten og skolen skriftlig tilbakemelding om dette.

Skolen faglærer vurderer studentens skriftlige arbeidskrav i praksis til bestått/ikke bestått. For at praksis skal være bestått må alle arbeidskrav være bestått og studenten har tilfredsstillende måloppnåelse på de fleste av læringsutbyttebeskrivelsene for praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått praksis av praksisveileder og lærer. Fravær over 10% i praksis, må tas igjen for å få bestått praksis. Dersom en student ikke får godkjent praksisperioden, må studenten gjennomføre ny praksisperiode for å få bestått praksis.

Frist for innlevering av arbeidskrav

Frist for innlevering av arbeidskrav skal overholdes. Dersom studenten har en tungtveiende grunn for ikke å levere arbeidskravet innen firsten, skal dette meddeles faglærer snarest og da med spørsmål om mulighet for utsettelse av innleveringsfrist. Dersom fristen for innlevering av et arbeidskrav ikke overholdes og ikke annen avtale er gjort, kan lærer gi vurderingen ikke bestått eller tekk i karakter. 

Mistanke om fusk

Dersom det er mistanke om at en student har benyttet seg av ikke godkjente hjelpemidler (nettkilder, kunstig intelligens, eller annet som ikke er godkjent for oppgaven) for å besvare et arbeidskrav kan faglærer foreta en muntlig høring av studenten slik at denne kan ha mulighet til å forvare sin besvarelse slik at mistanken da eventuelt kan falle bort. Se skolens retningslinjer for bruk av KI.

Forsøk på fusk er når student forsettlig handler i strid med forskrifter og retningslinjer for eksamen og vurdering.

Fusk kan være: 

1. Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt på eksamen, eller å ha disse tilgjengelig
2. Å utgi KI-generert eller andres arbeid som eget 
3. Å sitere kilder uten å benytte kildehenvisning 
4. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen. 

Fusk kan føre til at eksamen eller resultat av prøve, eller godkjenning av emne blir annullert, jf. denne forskrifta § 4-14 og adgangen til utestenging etter § 4-15 i denne forskrifta.

Klage på karakter eller eksamen

Klage på karakter og klage på formelle feil ved eksamen se Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. 

Vitnemål/sluttdokumentasjon 

For at en fagskole skal kunne utstede et vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning må minst 30 studiepoeng være avlagt ved den aktuelle fagskolen. Hvert emne skal tildeles studiepoeng. Gradsbetegnelsen fagskolegrad benyttes på vitnemålet, som tilsvarer utdanning på fagskole med ett til halvannet års varighet (60-90 studiepoeng). Vitnemålet skal også inneholde en kort beskrivelse av fordypningsoppgaven. Gradsbetegnelsen for Barn med behov for særskilt tilrettelegging blir da fagskolegrad. For deltidsstudenter, vil det utstedes et vitnemål med emneoversikt og eksamenskarakter, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter. For studenter med alternative løp, vil det utstedes et kompetansebevis med emneoversikt.  

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.