Studieplan for Psykisk helse- og rusarbeid, Deltid 2024/2026

Om studiet

Studieplan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er ett årlig høyere yrkesfaglig videreutdanning for de med fagbrev innen helse og oppvekstfag eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er utviklet med sikte på å gi personell som jobber innenfor ulike fagretninger innen helse og oppvekstfag, mulighet for en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i oppvekstsektoren.  

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/ brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren.  

Det er slik at sykdomsbilde over tid har endret seg, bl.a. møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidelser, f.eks. innenfor rus og psykiatri. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi økt faglig innsikt og større forståelse for sammenhenger i behandlingsforløpet. Utdanningen omfatter kompetanseutvikling innen både forebygging, behandling, funksjonsbevaring og rehabilitering/habilitering.  

Etter fullført utdanning vil studenten ha de kunnskaper, ferdigheter, og den kompetansen som kreves for arbeid innen: 

• kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel psykisk helse og rustjenester, bo- og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre og i spesialisthelsetjenesten  
• kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler, skolefritidsordninger og boliger for barn og unge  
• arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak  

Videreutdanningen er et deltidsstudium som består av 4 semester som går over 2 år, normtid på studiet er ett år som heltidsstudium. Utdanningen gir 60 studiepoeng. 

Planverket 

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for utarbeidelse av nasjonale planer innen helse- og oppvekstfag.  Denne studieplan bygger på den nasjonale planen for psykisk helsearbeid og rusarbeid, FHH14, som ble godkjent av NFFHO, 15.07.2022. 

Opptakskrav

Opptakskrav følger anbefalte regler om opptak til fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende forskrift om, opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal. 

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanninger er:

1. Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med bestått fag-/svennebrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende utdanninger.  
2. Søkere som ikke er ferdig med læretida, men som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.  
3. Realkompetanse i fellesfag tilsvarende læreplanene i VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger). Her kan det da gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. (Utdanning, kurs, yrkespraksis og frivillig arbeid, utgjør søkers realkompetanse) for søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret.  

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer. 

Fagbrev innenfor Reform 94 i tilnærmede fag kan være aktuelle inntakskriterier - ta kontakt med skolen.

Ved spørsmål om andre fagbrev, ta kontakt med skolen. 

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.  Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak. Se § 2-11 Godskriving og fritak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Søkere med utenlandsk utdanning

• Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
• Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha likeverdig formell kompetanse (eller realkompetanse) og ha bestått fellesfagene i Vg1 og Vg2 tilsvarende  gjeldende norske yrkesfaglige utdanningsprogram.  
• Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk.  
• Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
  • Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  • Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  • Bestått eksamen fra 1.-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. Jamfør Integrerings loven
  • Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009.
  • Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37. Jamfør Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering
• Fagskolen kan be søkeren om å ta en test i norsk, som kan uføres ved Folkeuniversitetet. 

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er et enkeltvedtak og er gjenstand for klage i samsvar med Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forvaltningsloven Se også § 2-10 Klage på vedtak om opptak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Politiattest

Studenter må levere politiattest ved oppstart av studiet og før oppstart av praksis. Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 mnd. Bakgrunnen for dette kravet er at studenten gjennom praksis kan komme i kontakt med mindreårige eller sårbare personer som en del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Jmf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Skikkethet 

Fagskolen Møre og Romsdal praktiserer skikkethetsvurdering av studenter ved utdanningen i Psykisk helsearbeid og rusarbeid jfr. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal.

Vurderingskriterier for skikkethet

En student er uskikket til yrket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en slik måte at studenten utgjør en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner ved at:

• studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner
• studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning
• studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse
• studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner. 

Tekniske forutsetninger

Som student hos oss må du disponere egen bærbar PC  og denne bør ha mulighet for opplasting av Office 365. For å gjennomføre utdanningen er det en forutsetning at du har grunnleggende datakunnskaper. Alle våre utdanninger benytter digitale verktøy i en eller annen form og grad. Dette gjelder for både stedbaserte og nettbaserte utdanningsformer.  

Norsk kunnskap

Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en utdanning som forutsetter at studenten har evne til å tilegne seg gode kommunikasjonsferdigheter og relasjons kompetanse. Det er ønskelig med gode muntlige- og skriftlige ferdigheter i norsk for at du som student skal ha utbytte av undervisningen, kunne gjennomføre praksis, skriftlige arbeidskrav, fordypningsoppgaven, skriftlig og muntlige eksamen. 

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) er hentet fra Nasjonal standard FTK01. Læringsutbyttebeskrivelser er ment å definere hva kandidaten skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter fullført utdannelse. 

Kunnskap:  

Kandidaten 

• har kunnskap om psykiske lidelser, psykisk helsearbeid og rusarbeid og hvilke begreper, prosesser og verktøy som er sentrale innenfor dette fagområdet  
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og veiledere som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• har bransjekunnskap og kjennskap til hvordan tjenester er organisert innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse- og omsorgs- og oppvekstsektoren  
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• forstår betydningen av arbeid med psykiske helse og rus i et folkehelse- og samfunnsperspektiv 

Ferdigheter: 

Kandidaten 

• kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker for å fremme psykisk helse, forebygge rusproblematikk og bidra til mestring hos ulike aldersgrupper  
• kan finne informasjon og fagstoff innen psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling  
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak 

Generell kompetanse:

Kandidaten 

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger, samt i møte med mangfold, migrasjonshelse, ulike kulturer og urfolk  
• kan utføre arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid etter utvalgte målgruppers behov
• kan bygge relasjoner med pasient/bruker, pårørende, fagfeller, tverrfaglig og med eksterne målgrupper innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass 

Organisering av studiet

Fagskolen følger skoleruta for Møre og Romsdal fylkeskommune. Skoleåret består av 190 skoledager, og totalt antall arbeidstimer for studentene skal for heltidsstudiet tilsvare minimum 1500 timer pr år. Dette blir da minimum750 timer per studieår for deltidsstudiet. De timer som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til arbeid med oppgaver, innleveringer, forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter på skolen.   

Arbeidsmengde deltidsstudie

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) definerer arbeidsmengden på en deltids studie ved en fagskole til mellom 750 og 900 timer pr. skoleår. Timene inkluderer all undervisning, veiledning, tilbakemelding, praksis og antatt omfang av selvstudium for studentene. Ser tabellen med timefordeling under studiets oppbygging.

Arbeidsformer 

Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene i både planlegging, gjennomføring, refleksjon og vurdering av læringsarbeidet. Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.  

Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.  

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte.

Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Antall obligatoriske arbeidskrav for hvert emne er synliggjort i studieplanen.  

Veiledning og oppfølging

Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, fordypningsoppgave og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført både via læringsplattformen og i undervisningen. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for individuell veiledning. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students praksisutplassering. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god.  

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her. 

Praksis

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass består i å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid knyttet til sentrale tema i utdanningen. Alle studenter i praksis, både utplassering og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass skal ha veiledning i praksisperioden. Vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i det overordnede læringsutbytte for utdanningen. 

Fordypningsoppgave

Studenten skal skrive en fordypningsoppgave ut fra selvvalgt tema og problemstilling, og med utgangspunkt i overordnet læringsutbytte for utdanningen. Studenten skal vise evne til å anvende relevant teori og erfaringer fra egen yrkesutøvelse til å drøfte den aktuelle problemstillingen. Studenten skal ha tilbud om veiledning knyttet til arbeidet med fordypningsoppgaven.  Fordypningsoppgaven er utgangspunkt for studentens muntlige høring. Fordypningsoppgaven og den muntlige høringen utgjør studiets eksamen. Den skriftlige fordypningsoppgaven og den muntlig høring vurderes av førstesensor og ekstern andresensor. Skriftlig oppgave vurderes med en midlertidig gradert karakter A-F.  Muntlig høring vurderes med gradert karakter A-F. Det gis en samlet individuell eksamenskarakter gradert fra A-F etter gjennomført muntlig høring. Andresensors vurdering teller mest. 

Obligatorisk oppmøte/ fravær

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte. For å sikre samtlige studenters læringsutbytte har FMR, i samarbeid med studentrådet, sett seg nødt til å innføre grense for obligatorisk fremmøte for studenter. Med forbehold om eventuelle endringer, er det for denne utdanningen krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning. Ved fravær utover dette kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse i undervisning eller andre læringsaktiviteter. Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent.

Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over undervisningens innhold. I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte opp for å få tillatelse til å gå opp til eksamener, og for å få vurdering. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen. Faglærer noterer oppmøte kun en gang hver time. Har student ikke møtt blir dette ikke korrigert i etterkant.​ Studentene kan legge inn i VIS et notat om fravær/for sein komming før timen starter. Fravær kan dokumenteres med f.eks. legeerklæring, og kan da vurderes om det skal trekkes fra studentens fraværsprosent.  

For studenter utplassert i praksis, gjelder 90% oppmøte av 280 timer. Her er det praksisveileder som fører oversikt over fravær og varsler lærer ved fravær over 10%. 

Studiets oppbygging

Vurdering

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på vurdering for læring, vurdering av læring og at prosessen skal sikre faglig betryggende og upartisk vurdering. Vurderingsformene må ha sammenheng med utdanningens mål og læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse), innhold og arbeidsformer. Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurdering henger nært sammen med arbeidsformer og læringsmetoder.  

Vurderingsformer

Underveisvurdering (vurdering for læring) 

Underveis vurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på fremførte eller innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbytte frem til nå og hva som kan gi bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene inngår ikke i den avsluttende karakteren for emnet, men bidrar til at studenten oppnår læringsutbytte. Dette gir en indikasjon på hva studenten må jobbe med frem mot sluttvurdering.  

Eksamen (vurdering av læring) 

Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for emnet gjennom en gitt eksamen.  

For å sikre at vurderingen utføres på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. fagskoleloven § 21, sensureres den enkeltes students eksamen anonymt og emnekarakteren fastsettes med en karakter, ut ifra karakterskalaen A-F.  

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innfor hvert emne og forankres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. Læringsutbyttebeskrivelsene er styrende for utformingen av arbeidskravene. Tilbakemeldingene skal konkret beskrive hva som er bra og hva som bør bli bedre i studentens arbeid, vurdert opp mot aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og gitte vurderingskriterier. Tilbakemeldinger skal være dokumentert.

Tilbakemelding på arbeider skal vurderes på en av følgende måter:

• Bestått / Ikke bestått  
• Skriftlige og / eller muntlige tilbakemeldinger

I utdanningens studieplan, er det utarbeidet detaljert informasjon om antall obligatoriske arbeidskrav innen hvert enkelt emne. Obligatoriske arbeidskrav må være bestått for at studenten skal kunne går opp til eksamen (emneprøve). Manglende oppfyllelse av obligatoriske arbeidskrav fører til tap av mulighet for å gå opp til eksamen(emneprøve). Studenter som står i fare for å miste mulighet til å gå opp til eksamen, skal ha skriftlig varsel om dette.  

Fordypningsoppgave

Vurderingskriterier hovedprosjekt

Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier:

1. Krav til faglighet

Oppgaven skal reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis, og knytte problemstilling til temaer fra emner innen psykisk helsearbeid og/eller rusarbeid skal komme til uttrykk. 

2. Metodisk redegjøringskrav

Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving og inneholde litteraturhenvisninger. 

3. Selvstendighet

Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 

4. Originalitet

Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Prosjektet må ikke være påfallende likt med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 

Karakter

Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Se utarbeidede vurderingskriterier for fordypningsoppgave i vedlegg 1 og 2.  

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet.  '

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får tilsendt karakterutskrift for fullførte emner. 

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

A – Fremragende: En prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og høy grad av selvstendighet.

B – Meget god: En meget god prestasjon med svært gode vurderingsevner og tydelig selvstendighet.

C – God: En jevnt god og tilfredsstillende prestasjon. Studenten viser gode vurderingsevner og selvstendighet på de viktigste områdene.

D – Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser begrenset vurderingsevne og selvstendighet.

E – Tilstrekkelig: Prestasjonen oppfyller minimumskravene. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F – Ikke bestått: Prestasjonen møter ikke minimumskravene. Studenten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Frist for innlevering av arbeidskrav.

Dersom fristen for innlevering av et arbeidskrav ikke overholdes, kan lærer  gi vurderingen  ikke bestått eller tekk i karakter. Dersom studenten har  en tungtveiende grunn for å ikke kunne levere arbeidskravet innen firsten, skal dette meddeles faglærer snart og da med spørsmål om mulighet for utsettelse av innleveringsfrist.  

Mistanke om fusk  

Dersom det er mistanke om at en student har benyttet seg av ikke godkjente hjelpemidler (nettkilder, kunstig intelligens, eller annet som ikke er godkjent for oppgaven) for å besvare et arbeidskrav kan faglærer foreta en muntlig høring av studenten slik at denne kan ha mulighet til å forvare sin besvarelse. Se skolens retningslinjer for bruk av KI.

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.