Dekksoffiser på ledelsesnivå, Heltid 2025/2027

Om studiet

Fagskolen Møre og Romsdal (FMR) har to studiesteder; studiested Kristiansund og studiested Ålesund. Maritim avdeling er lokalisert ved begge studiesteder. Byen Kristiansund har en av de eldste sjømannsskoler i landet. Den først private skolen kom i 1838. Skolen ble offentlig og kommunal fra 1858. Sjømannsskolen har hatt lokaler både i Christiegården og i Borgerskolen på Torget. Fagene var navigasjon, norsk, geografi, jus, valuta, mål, fraktregning, praktisk regning, kubikk- og kvadratregning. Fra 1892 også dampmaskin og sykepleie. Sjømannskolen fikk eget bygg i 1964; den storslagne Navigasjonsskolen på St. Hanshaugen. Navneskiftet til Kristiansund Navigasjonsskole kom i 1957, og fra 1984 het den Kristiansund maritime og tekniske fagskole. FMR har et sertifisert styringssystem etter DNV-GL ST 0029. Fagskolestyret i Møre og Romsdal har ansvaret for å drifte og videreutvikle fagskoletilbudet i samsvar med formålet for fagskolen og innenfor de rammer som fylkestinget gir etter § 2 i Vedtekter for Fagskolen Møre og Romsdal. 

Studiet går over to år, på heltid. 
Hensikten med studiet er å utdanne dekksoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte utfordringer i næringen. Disse verktøyene sammen med opplæring i godt lederskap gjør deg klar til å møte morgendagens utfordringer.

Studentene plikter å møte til minst 80% av undervisningen i hvert av studiets emner.  Fullført utdanning gir det det teoretiske grunnlaget for å løse alle dekksoffisersertifikat, når du har opparbeider deg fartstid om bord. Du har mulighet til å arbeide nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:
• Opplæringen skal legge grunnlag for adferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. 
• Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
• Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon og evne til å løse problemer.

FMR har avtale om tilgjengelig studentombud som kan gi råd og hjelp i saker knyttet til din studiesituasjon. Studentombudet har taushetsplikt, og er ment som et lavterskeltilbud til fagskolestudentene i Møre og Romsdal. Studentombudet er en fri og uavhengig ressursperson, og formålet med studentombudets arbeid er i all hovedsak å bidra til at studentenes rettigheter ivaretas av fagskolen på en best mulig måte. FMR har også psykososial studentkontakt tilgjengelig for skolens studenter. Se For studenter for kontaktinformasjon.

Planverket 

Fagskolen Møre og Romsdal, studiested Kristiansund, tilbyr utdanningstilbudet dekksoffiser på ledelsesnivå. Denne fagskoleutdanninga tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B-II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 4, 3, 2 og 1. Sjøfartsdirektoratet har ytterligere informasjon om yrkesmuligher.

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak er beskrevet i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal kapittel 2. Her finnes informasjon om formelle krav til kompetanse, realkompetansevurdering, søkere med utenlandsk utdanning, poengberegning, 
rangering og krav til dokumentasjon. Relevant praksis kan være innenfor mekanisk fagområde (for eksempel verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon), planlegging og innenfor logistikk og sjøfart.

• For søkere til dekksoffisersutdanningen er det krav om minimum 30 måneder relevant fartstid på sertifikatpliktig fartøy.
• Relevant og bestått utdanning innenfor matrosfaget eller fiske og fangst kan telle med inntil to år.

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer.

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak jf. §2-11 Godsktriving og fritak for emner. Søknadsskjema ligger på skolens hjemmeside.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning og forvaltningsloven, § 2-10 klage på vedtak om opptak.

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) er hentet fra Nasjonal standard FTK01. Læringsutbyttebeskrivelser er ment å definere hva kandidaten skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter fullført utdannelse. 

Kunnskap:  

Kandidaten 

1. har kunnskap om skipskonstruksjon, vedlikehold og drift av skip med tilhørende verktøy og systemer, samt behandling av last, tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmann og skipsfører.
2. har kunnskap om navigering og planlegging av en seilas tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmenn og skipsfører
3. har kunnskap om økonomi og ledelse, norsk, engelsk, matematikk og fysikk tilsvarende krav beskrevet i de forskjellige funksjoner i STCW som gjelder for overstyrmenn ogskipsførere.
4. har kunnskap om vern av havmiljøet, et skips sikkerhet og omsorg for personer om bord på skip.
5. kan vurdere eget arbeid som ledende dekksoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter.
6. har kunnskap om internasjonal skipsfart og kjennskap til maritim næring.
7. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om marint miljø, maritim sikkerhet og drift avskip.
8. kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt
9. har innsikt i egne utviklingsmuligheter innad i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt beslektede yrker.

Ferdigheter: 

Kandidaten 

1. kan gjøre rede for sine faglige valg av metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets navigering, lasting/lossing og drift.
2. kan reflektere over sin egen utøvelse som ledende dekksoffiser og justere denne under veiledning.
3. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter og vurdere relevansen for driften av skip.
4. kan kartlegge en situasjon som oppstår ombord, identifisere hvordan dette påvirker skipets sikkerhet og identifisere behov for å iverksette tiltak.

Generell kompetanse: 

Kandidaten 

1. kan planlegge og gjennomføre seilas, lasting og lossing samt andre prosjekter innen driften av skip, alene og sammen med kolleger ombord, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
2. kan utføre arbeid med navigering, lasting/lossing, drift og overvåking av skip i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og bedriftens interne regelverk.
3. kan bygge relasjoner med andre nautikere, og på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester.
4. kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen drift av skip, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip.
5. kan bidra til organisasjonsutvikling ombord ved å ta i bruk nye arbeidsmetoder og ny teknologi.

Sammenheng mellom det overordnede læringsutbyttet forstudiet og emnene i studiet

Tabellen nedenfor er beskrivelser viser kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene skal tilegne seg i hvert emne, noe som igjen er knyttet opp mot faglige innholdet i de ulike emnene. Tabellen viser hvordan læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) for det enkelte emne henger sammen med den overordna LUB for studiet og som samlet viser det totale læringsutbyttet for studiet.

Organisering av studiet / Studiets omfang 

Arbeidsmengde heltidsstudie

Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer pr. år (samlet 3400 timer), som fordeler seg på følgende måte: 22 timer pr. studiepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6,3 timer pr. studiepoeng som studenten tilrettelegger for selv. 1. studieår (62 studiepoeng) og 2. studieår (58 studiepoeng).

Arbeidsformer 

Undervisningsformene i studiet skal være relevante for fagfeltet og knyttes til læringsutbytte for utdanningen. Det blir lagt stor vekt på å nytte varierte læringsaktiviteter og en praktisk tilnærming i hvert emne. Det er viktig at studentene får både teoretisk og praktisk forståelse av faget og bransjen.

I tillegg til faglig utvikling skal studentene utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning. Skolen forventer at studentene viser initiativ, tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø og viser en konstruktiv og kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområde fra tidligere utdanning/praksis, og dette gir mulighet til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene tas aktivt med og trenes opp til refleksjon gjennom egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsaktiviteter er nødvendig for at studentene skal oppnå helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisning, deltar aktivt i timene og følger opp pålagte arbeidsoppgaver. 

Undervisning

Det blir forelesninger og gjennomgang av teori, spesielt knyttet til presentasjon av basiskunnskaper. Til dette blir det nyttet tavle, presentasjoner, video/nett, diskusjoner og dialogundervisning for å få variasjon og deltaking fra studentene.

Studiet legger vekt på å knytte teorien til praktiske demonstrasjoner og øvinger på skolen sine simulatorer. Disse aktivitetene blir gjennomført av faglærer.

Det blir nyttet prosjektarbeid som læringsaktivitet i noen emner, både individuelt og i grupper, tilpasset tema. Noen prosjektarbeid blir avslutta med presentasjoner.

Studentene skal arbeide med teoretiske oppgaver, dokumentere demonstrasjoner og praksis med logg og refleksjon, samt diskusjoner i klassen.

Læringsaktivitetene skal gjennom pedagogisk ledelse motivere studentene til selvstendig og aktiv refleksjon over egen læringsprosess og bidra til at læringsutbyttet for studiet blir nådd. 

Skolen vil nytte følgende læringsaktiviteter for at studentene skal nå overordnet læringsutbytte for utdanningen: 

Simulator i undervisningen

Simulatoren blir benyttet igjennom begge studieår. Hvordan den er tenkt brukt og hva den kan bidra med, for å støtte læringsutbyttet (ikke begrenset til): 

• Simulere adferd holdninger og engelsk kommunikasjon med IMO standarduttrykk til den som gjennomgår opplæringen (BRM/ledelse)
• Betjene navigasjonsutstyr utstyr, bruke navigeringsfunksjonene, velge å vurdere all relevant informasjon og ta riktige tiltak i tilfelle av en feil. Forklare potensielle feil i viste data og de vanlige feiltolkningene
• Simulere et «real-time miljø» for sjøgående og havneopperasjonert med kommunikasjonsenheter.
• Simulere/legge inn feil i på maskineriet
• Simulere at de variable ytre forhold endres slik at de kan påvirke operasjoner. Vær, skipets dypgang, sjøvann og lufttemperaturer
• Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres slik som for eksempel, isforhold, baug thrust og skipslast.
• Simulere at instruktørstyrt simulator dynamikk endres. Nødsituasjon og respons, skipets respons.
• Skape en sanntids driftsmiljø, herunder navigasjons kontroll og kommunikasjon. Instrumenter og utstyr som passer til navigasjon og vakt oppgaver som skal utføres samt manøvreringsferdigheter skal vurderes
• Gi et realistisk visuelt scenario for dag eller natt, inkludert variabel synlighet. Eller natt bare sett fra brua med et minimum av horisontalt synsfelt tilgjengelig for studenten for å vurdere sektorer som passer til navigasjon og vaktholdets oppgaver og mål
• Simulere eget skips dynamikk i åpent farvann, herunder effekter av vær, tidevannsstrøm, strøm og samhandling med andre skip
• Simulere egne skip dynamikk i begrenset farvann, herunder grunnvanns- og banke effekter
• Simulere VTS kommunikasjonsrutiner mellom skip og land
• Simulere nødsituasjoner som farlige eller uvanlige situasjoner som er relevante for bedømmelsens mål 

Veiledning og oppfølging 

Det er viktig for faglig utvikling at studentene får god rettledning fra skolen; både for å se helheten i utdanningen og til selvstendig arbeid. Faglærer vil gi tilbakemeldinger og rettledning knyttet til arbeidskravene i emnet.

Fagsamtaler skal skje etter behov. 

Organisering

FMR bruker Microsoft Teams som læringsplattform. Teams har funksjoner til å ivareta all informasjonsflyt, planer og fagstoff.

Alt studentarbeid som er grunnlag for sluttvurdering, skal leveres i Wiseflow for å ivareta dokumentasjonskrav.

Studenten må disponere egen PC og ha grunnleggende ferdigheter i dokumentbehandling. 

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her. 

Obligatorisk oppmøte

Det er 100 % obligatorisk oppmøte for alle studenter ved:

• DP
• Lab-øvelser
• Sjøfolk med særlige sikringsplikter
• Polarkode
• GMDSS, Global Maritime Distress and Safety System
• Høyspent, teori og lab
• BRM/ ERM

Se prosedyre 5.1.2.2 tilgjengelig på skolen sine nettsider.

Studiets oppbygging

1.år

00TM05A - Navigering (25 stp.)

00TM05B - Lasting, lossing og stuing (13 stp.)

00TM05C - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord (6 stp.)

00TM05D - GMDSS (GOC). (4 stp.)

00TM05F - Maritim engelsk (3 stp.)

00TM05G - Fysikk (3 stp.)

00TM05H - Matematikk (3 stp.)

00TM05I - Norsk kommunikasjon (5 stp.)

2.år

00TM05A - Navigering (17 stp.)

00TM05B - Lasting, lossing og stuing (19 stp.)

00TM05C - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord (13 stp.)

00TM05F - Maritim engelsk (3 stp.)

00TM05G - Fysikk (3 stp.)

00TM05H - Matematikk (3 stp.)

Felles for alle emner:

Læringsmetoder

Forelesninger/klasseromsundervisning med arbeidskrav knyttet til aktuelle emner, gruppearbeid og individuell/ felles oppgaveløsning. Studentene arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning. Demonstrasjoner og simulatorøvelser.

Studiefasiliteter 

Klasserom og skolens øvrige fasiliteter som grupperom og simulatorer.

Vurdering

Arbeidskrav må være bestått for å kunne få en sluttvurdering jf. Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal. Arbeidskrav vurderes med måloppnåelse, høy/ middels/ lav/ ikke bestått.
Annet obligatorisk studentarbeid, se tabell 1, vurderes med karakterer A til F. Karakter F regnes som ikke bestått og gir ikke grunnlag for at emnet dokumenteres på vitnemål.

Det gis to forsøk på å bestå arbeidskrav og obligatorisk studentarbeid. Ved ikke bestått eller karakteren F, gis studenten et varsel om fare for å ikke kunne gå opp til eksamen.
Dato for gjennomføring av andre og siste forsøk skal settes innen fem virkedager fra varselet er gitt. Andre forsøk må gjennomføres i rimelig tid før sluttvurdering.

En student kan miste retten til 2. forsøk på obligatorisk studentarbeid dersom studenten gjentatte ganger, og uten dokumentasjon/ kommunikasjon med faglærer, ikke møter til 1. forsøk på obligatorisk studentarbeid. Dette gjelder på tvers av emner.

Emnekarakter for hvert emne settes på grunnlag av obligatorisk studentarbeid, og eksamenskarakter der det foreligger. Dette gjøres etter en fastlagt ordning, som illustrert i figur 1 og 2.

Figur 2. System for samordning av karakterer. K1 er dem beste karakteren og KV er emnekarakter på vitnemålet.

Eksamensformen for de ulike emnene i dekksoffiser på ledelsesnivå er som følger:

00TM05A - Navigering. Emnet har deleksamen i 2. semester og deleksamen i 4. semester. I tillegg avholdes en 5 timers skriftlig eksamen som vurderes med karakter A-F.

00TM05B – Lasting, lossing og stuing. Emnet har deleksamen i 2. semester og eksamen i 4. semester. Den avsluttende vurderingen er en 5 timers skriftlig eksamen med karakter A–F.

00TM05C – Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord. Det gjennomføres deleksamen i 2. semester og eksamen i 4. semester. Den endelige vurderingen er en 5 timers skriftlig eksamen med karakter A–F.

00TM05D – GMDSS (GOC). Emnet vurderes med en 3 timers webbasert eksamen samt en 55 minutters muntlig/praktisk prøve. Begge prøver gjennomføres av Telenor Kystradio.

00TM05F – Maritim engelsk. Emnet har deleksamen i 2. semester og eksamen i 4. semester. Den skriftlige eksamen varer i 4 timer og vurderes med karakter A–F.

00TM05G – Fysikk. Emnet vurderes med emnekarakter (løpende vurdering).

00TM05H – Matematikk. Det gjennomføres eksamen i både 2. og 4. semester. Eksamen er 4 timer skriftlig og vurderes med karakter A–F.

00TM05I – Norsk kommunikasjon. Emnet har eksamen i 2. semester. Eksamen varer i 4 timer og vurderes med karakter A–F.

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren publiseres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Resultatet er 1 karakter som står på vitnemålet for hvert emne. 

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

A – Fremragende:
En prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og høy grad av selvstendighet.

B – Meget god:
En meget god prestasjon med svært gode vurderingsevner og tydelig selvstendighet.

C – God:
En jevnt god og tilfredsstillende prestasjon. Studenten viser gode vurderingsevner og selvstendighet på de viktigste områdene.

D – Nokså god:
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser begrenset vurderingsevne og selvstendighet.

E – Tilstrekkelig:
Prestasjonen oppfyller minimumskravene. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F – Ikke bestått:
Prestasjonen møter ikke minimumskravene. Studenten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får også tilsendt karakterutskrift for fullførte emner. Semesteravgifter må være betalt for å få vitnemål.  

Eksamen

Det utarbeides en årlig eksamensplan for utdanningen som publiseres på Teams. Eksamen i de ulike emnene gjennomføres ved ulike tidspunkt i studieforløpet.  

Eksamensordningen er beskrevet detaljert i kapittel 4 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Deleksamen/Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Mappevurdering - Mappevurdering er en vurderingsform som består av ulike prestasjoner som kan fungere som grunnlag for underveisvurdering eller også som sluttvurdering. Man kan gi tilbakemelding på oppgaver underveis, slik at studentene kan forbedre seg til sluttvurdering. Ferdigstilte oppgaver i mappen kan være grunnlag for emnekarakter.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Gruppeeksamen - Vurderingsaktiviteter kan gjennomføres i gruppe dersom hensiktsmessig. Dette vil for eksempel kunne gjøres dersom studenten skal vurderes i et emne hvor læringsutbyttet for eksempel inneholder.

Tverrfaglig emne - Dersom en student skal vurderes i et tverrfaglig emne kan hen ikke vurderes på det samme læringsutbyttet som allerede har blitt prøvet i de allerede beståtte emnene. Det tverrfaglige emnet må vurderes på de læringsutbyttene som tilhører det tverrfaglige emnet. 

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.