Studieplan for Psykisk helse- og rusarbeid, Nettbasert med samlinger 2026/2028

Om studiet

Fagskoleutdanningen Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en ett årlig høyere yrkesfaglig videreutdanning for de med fagbrev innen helse og oppvekstfag eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er utviklet med sikte på å gi personell som jobber innenfor ulike fagretninger innen helse og oppvekstfag, mulighet for en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i oppvekstsektoren.  

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/ brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren.  

Det er slik at sykdomsbilde over tid har endret seg, bl.a. møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidelser, f.eks. innenfor rus og psykiatri. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi økt faglig innsikt og større forståelse for sammenhenger i behandlingsforløpet. Utdanningen omfatter kompetanseutvikling innen både forebygging, behandling, funksjonsbevaring og rehabilitering/habilitering.  

Etter fullført utdanning vil studenten ha de kunnskaper, ferdigheter, og den kompetansen som kreves for arbeid innen: 

• kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel psykisk helse og rustjenester, bo- og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre og i spesialisthelsetjenesten  
• kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler, skolefritidsordninger og boliger for barn og unge  
• arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak  

Videreutdanningen er et deltidsstudium som består av 4 semester som går over 2 år, normtid på studiet er ett år som heltidsstudium. Utdanningen gir 60 studiepoeng. 

Planverket 

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for utarbeidelse av nasjonale planer innen helse- og oppvekstfag.  Denne studieplan bygger på den nasjonale planen for psykisk helsearbeid og rusarbeid, FHH14, som ble godkjent av NFFHO, 15.07.2022. 

Opptakskrav

Opptakskrav følger anbefalte regler om opptak til fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende forskrift om, opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal. 

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanninger er:

1. Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med bestått fag-/svennebrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende utdanninger.  
2. Søkere som ikke er ferdig med læretida, men som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.  
3. Realkompetanse i fellesfag tilsvarende læreplanene i VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger). Her kan det da gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. (Utdanning, kurs, yrkespraksis og frivillig arbeid, utgjør søkers realkompetanse) for søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret.  

Relevante fagbrev og søknad til studiet

Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, portør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider. 

Fullført og bestått videregående opplæring med følgende yrkeskompetanse i tillegg til 2 års relevant praksis: apotekteknikk, fotterapi, helsesekretær, hudpleier og tannhelse sekretær. 

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor, kan dette brukes som en del av dokumentasjonen 
ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Ved spørsmål om andre fagbrev, ta kontakt med skolen. 

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer. 

Opptak på visse vilkår ved sen fagprøve

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten. 

Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. 

Når fagskolen gir et betinget opptak, så skal skolen, så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til.

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må også dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B1 i Europarådets referanserammeverk for språk.  

Søkere som har utenlandsk utdanning godkjent i Norge, må også være autorisert i Norge ved opptak til fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag. 

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk.  

Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: 

• bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.
• bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene 
• bestått eksamen fra 1.-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 
• Test i norsk – høyere nivå, skriftlig og muntlig («Bergens testen») med resultat bestått på begge prøver (test før 2009, må skriftlig resultat være på minst 450 poeng og den muntlige testen på minst 500 poeng) 
• avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle 4 ferdigheter. 

Fagskolen kan be søkeren om å ta en test i norsk, som kan uføres ved Folkeuniversitetet.  

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.  Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak. Se § 2-11 Godskriving og fritak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal

Reservasjon av studieplass 

Søkere som har fått opptak ved fagskolen, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt. 

Politiattest

Studenter må levere politiattest ved oppstart av studiet og før oppstart av praksis. Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 mnd. Bakgrunnen for dette kravet er at studenten gjennom praksis kan komme i kontakt med mindreårige eller sårbare personer som en del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Jmf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Skikkethet 

Fagskolen Møre og Romsdal praktiserer skikkethetsvurdering av studenter ved utdanningen i Psykisk helsearbeid og rusarbeid jfr. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal.

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er et enkeltvedtak og er gjenstand for klage i samsvar med Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forvaltningsloven Se også § 2-10 Klage på vedtak om opptak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Bruk av PC

Som student hos oss må du disponere egen bærbar PC  og denne bør ha mulighet for opplasting av Office 365. For å gjennomføre utdanningen er det en forutsetning at du har grunnleggende datakunnskaper. Alle våre utdanninger benytter digitale verktøy i en eller annen form og grad. Dette gjelder for både stedbaserte og nettbaserte utdanningsformer.  

Undervisningsspråk 

Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en utdanning som forutsetter at studenten har evne til å tilegne seg gode kommunikasjonsferdigheter og relasjons kompetanse. Det er ønskelig med gode muntlige- og skriftlige ferdigheter i norsk for at du som student skal ha utbytte av undervisningen, kunne gjennomføre praksis, skriftlige arbeidskrav, fordypningsoppgaven, skriftlig og muntlige eksamen. 

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Videreutdanning Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en høyere yrkesfaglig utdanning og læringsutbyttet (LUB) for utdanningen er laget ut ifra Norsk Kvalifikasjons rammeverk (NKR) nivå 5.1.  

Høyere yrkesfaglig utdanning skal bidrar til utvikling og ny kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, beskrevet som overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) og emnespesifikke læringsutbyttebeskrivelser (E-LUB) i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Utdanningens læringsutbyttebeskrivelser deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.  

Kunnskap handler om forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.  

Ferdigheter omhandler evnen til å anvende kunnskap, til å løse problemer og oppgaver. Det finnes ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.  

Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.  

Kunnskap:  

Kandidaten 

• har kunnskap om psykiske lidelser, psykisk helsearbeid og rusarbeid og hvilke begreper, prosesser og verktøy som er sentrale innenfor dette fagområdet  
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og veiledere som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• har bransjekunnskap og kjennskap til hvordan tjenester er organisert innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse- og omsorgs- og oppvekstsektoren  
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• forstår betydningen av arbeid med psykiske helse og rus i et folkehelse- og samfunnsperspektiv 

Ferdigheter: 

Kandidaten 

• kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker for å fremme psykisk helse, forebygge rusproblematikk og bidra til mestring hos ulike aldersgrupper  
• kan finne informasjon og fagstoff innen psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling  
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak 

Generell kompetanse:

Kandidaten 

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger, samt i møte med mangfold, migrasjonshelse, ulike kulturer og urfolk  
• kan utføre arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid etter utvalgte målgruppers behov
• kan bygge relasjoner med pasient/bruker, pårørende, fagfeller, tverrfaglig og med eksterne målgrupper innen psykisk helsearbeid og rusarbeid  
• kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass 

Organisering av studiet

Fagskolen følger skoleruta for Møre og Romsdal fylkeskommune. Skoleåret består av 190 skoledager, og totalt antall arbeidstimer for studentene skal for heltidsstudiet tilsvare minimum 1500 timer pr år. Dette blir da minimum750 timer per studieår for deltidsstudiet. De timer som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til arbeid med oppgaver, innleveringer, forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter på skolen.  

Fagskolen Møre og Romsdal tilbyr en høyere yrkesfaglig videreutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Utdanningen tilbys som et samlingsbasert studium med nettstøttet undervisning. Studiet har en samlet normert studietid på ett år, men tilbys som deltidsstudium over to år. 

Utdanningen består av 6 emner. Gjennom emnene jobber studentene med ulike temaer som er spesifisert i de enkelte emnebeskrivelsene. Utdanningens emner bygger på hverandre og følger en naturlig progresjon i utdanningen. Utdanningen gir 60 studiepoeng. Utdanningen tilbyr klasser med opptil 24 studenter pr. klasse.

En oversikt som viser informasjon om tidspunkt for samlingene utarbeides for hvert år og er tilgjengelig på skolens digitale samhandlingsplattform.  Studieplan for utdanningen og fremdriftsplan for undervisningen revideres årlig og legges ut på skolens digitale samhandlingsplattform.

Oversikt over fysiske samlinger og nettundervisning

Studiet tilbys som et samlingsbasert studium, det vil si at studentene møter opp fysisk på skolen og får undervisning i klasserom under samling. Det legges opp til 10 fysiske samlinger med til sammen 23 dager, fordelt hele studiet.

Første skoleår: 

• Høstsemester 3 samlinger  
• Vårsemester 4 samlinger.  

Andre skoleår: 

• Høstsemester 2 samlinger  
• Vårsemester 1 samling (og en dag muntlig eksamen)

Mellom hver samlingene vil det bli netts undervisning, på 2timer. Undervisningen kan være både synkron og asynkron.  

Ved avslutning av hvert emne gjennomføres en fagsamtale på ca. 30 min. på Teams, som avtales individuelt. 

Arbeidsmengde i studiet

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) definerer arbeidsmengden på en deltids studie ved en fagskole til mellom 750 og 900 timer pr. skoleår. Timene inkluderer all undervisning, veiledning, tilbakemelding, praksis og antatt omfang av selvstudium for studentene. Ser tabellen med timefordeling under studiets oppbygging.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læring i høyere yrkesfaglig utdanning skal være yrkesrettet og praksisnært og ha forankring i arbeidslivets og samfunnets kompetansebehov. Læring er en prosess som krever aktiv innsats og hardt arbeid av studenten. For at læring skal skje må lærer også skape et godt læringsmiljø for studentene slik at de er trygge i læringsituasjonene. Et godt læringsmiljø skapes gjennom felles læringsaktiviteter, studentmedvirkning og god fysisk tilrettelegging.  Vår fagskoleutdanning legger også til rette for å gi studentene mulighet til å bidra med sin kompetanse fra arbeids -og livserfaring i undervisningen.

De ulike læringsaktivitetene og arbeidsformene skal gi studentene trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning, refleksjon og problemløsning. Variasjon i undervisningsformer og læringsaktiviteter er viktig for at alle studentene skal oppnå et godt læringsutbytte som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 

Læringsplattformer

Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten kan få tilbud om opplæring i bruk av PC og digital læringsplattform og til opplæring i oppgave skriving. Fagskolen Møre og Romsdal benytter læringsplattformen Microsoft Teams. Nettsamlingene foregår i læringsplattformen Teams, hvor også asynkron undervisning og all informasjon til studenter også blir lagt ut. Både lærere og studenter trenger pc med mikrofon og kamera. Innlevering av obligatoriske arbeidskrav og fordypningsoppgaven(eksamen) skal leveres på Wiseflow, om ikke annet er avtalt.  I Visma InSchool vises utdanningens timeplan, studentens fravær dokumenteres her av lærer og studenten kan her selv også legge inn eget fravær. 

Ansvar for egen læring  

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til pedagogisk arbeid med yngre barn, og arbeid med barn med særskilte behov spesielt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene og oppgaver vil bli relatert til praksisfeltet. Det legges vekt på at teori og praksis sees i sammenheng og innlemmes gjennom hele opplæringen. 

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensiale. Dette innebærer også at studenten aktivt samhandler med lærere, medstudenter og veiledere både i skolesituasjoner og i praksisfeltet, og at studenten selv oppsøker læresituasjoner og aktivt søker veiledning for å oppnå læringsutbytte. Studenten selv vil også kunne være deltagende i vurdering av eget og medstudenters arbeid.

Selvstudier

Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen og ta ansvar for egen læring. De estimerte timene som er satt opp til selvstudium forventes at studentene benytter til arbeid med lesing og bearbeiding av aktuelt fagstoff, arbeid med ulike læringsaktiviteter, oppgaver, innleveringer, refleksjoner og forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til læringsstyrt undervisning. Her vil asynkrone aktiviteter hjelpe og støtte studenten ved at lærer legger ut forhåndsinnspilte videoer, tekster, podkaster, oppgaver, lenker til pensumlitteratur og annen faglitteratur på læringsplattformen som studentene jobber med uavhengig av tid. Det anbefales at studenten følger opp aktivitetene forløpende gjennom hele emnet.

Studentarbeidskrav  

Arbeidskravene er et verktøy til oppnåelse av læringsutbytter og oppfølging av studentens progresjon i utdanningen. Studenten skal gjennom arbeidskravene vise forståelse for faglige problemstillinger og refleksjon.

Alle de fire første emnene har to arbeidskrav hver, som kan bestå av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, hvor gruppearbeidskravene også kan gjennomføres som fremlegg. Både individuelle og gruppe arbeidskrav vurderes med karakter bestått/ikke bestått. I hvert emne skal det gjennomføres en obligatorisk individuell fagsamtale på ca. 30 min. Begge arbeidskrav i hvert emne må være bestått og fagsamtalen må være gjennomført, for at studenten skal kunne bestå emnet.

Emne 5 består av henholdsvis 12 ukers utviklingsarbeid i praksis og emne 6 av skriving av fordypningsoppgave. Utviklingsarbeid i praksis og fordypningsoppgaven har egne arbeidskrav og retningslinjer, se egne punkt.

Siste semester består av kun to samlingsdager, resten av undervisningstiden er individuell veiledning, enten til oppfølging og veiledning i praksis eller til veiledning i skriving av fordypningsoppgave.

Fagsamtale

Fagsamtalen er en strukturert faglig samtale mellom student og lærer. Formålet er å gi studenten mulighet til å synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis knyttet til emnets læringsutbytte og samtidig reflektere over egen yrkesutøvelse. Fagsamtalen må være gjennomført for at et emne skal bli bestått.

Undervinsing

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Gjennom forelesning både fysiske og digitale, får studentene presentert nytt fagstoff formidlet av faglærer eller andre aktuelle aktører fra fagfeltet. Ved samlinger vil studentene få et felles utgangspunkt for læring. Ved nettbasert undervisning vil studentene kunne delta på undervisningen via skolens digitale læringsplattform. 

Forelesningene vil være dialogpreget og gi mulighet for spørsmål, diskusjoner og refleksjon.  

Skolens faglærere har ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen til studenten, i samarbeid med studentene. Som en del av undervisningen benytter skolen seg også av gjesteforelesere fra aktuelle tjenester og fagområder, her er det faglærer som har hovedansvar for å tilpasse de faglig innholdet til undervisningen. 

Mellom samlingene vil det bli gitt synkron og asynkron undervisning.  Tidsbruk og tidspunkt blir presentert på skolens hjemmeside. Studentene kan bruke hverandre i læringsprosessen ved hjelp av diskusjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og faglig og sosial støtte. Studentene kommuniserer seg mellom individuelt eller i grupper gjennom skolens samhandlingsplattform. 

Refleksjon

Refleksjon er en viktig del av studiet og foregår kontinuerlig. Refleksjon skal bidra til å bevisstgjøre studenten på egen faglig forståelse og yrkesutøvelse. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Studenten levere derfor et refleksjonsnotat som en del av alle obligatoriske arbeidskrav. 

Digitale oppgaver

Dette er ulike typer digitale øvingsoppgaver, som f.eks. quiz, tankekart, ordsky og digitale tester. Gjennom disse læringsaktivitetene kan studenten teste sitt læringsutbytte i et tema, repeterer faglig kunnskap, eller oppgavetyper trener de på å vise forståelse og se sammenhenger. 

Asynkrone oppgaver 

Asynkrone oppgaver er oppgaver som blir lagt ut som en del av asynkron undervisning. Her må studentene, i hvert emne, få godkjent 3 av de asynkrone oppgavene for å kunne få karakter i hvert enkelt emne. Disse kommer utenom de obligatoriske arbeidskravene.

Medstudentvurdering

Her vurderer studentene hverandres gruppeoppgaver og gir hverandre tilbakemeldinger, ut fra på forhånd gitte vurderingskriterier. Denne aktiviteten krever at studenten går dypere inn i emnet og læringsutbyttebeskrivelsene og gir studentene også mulighet til å se andre måter å løse en oppgavebesvarelse på.  

Læringsgrupper

Ved studiestart etableres ofte tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget. Sammensetningen av læringsgruppene kan endres.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for læring. Veiledning skal sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Veiledningen skal hjelpe studentene til å reflektere over egen praksis og eget læringsutbytte og hvilke behov de har for å komme videre i læringsprosessen. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med barn med særskilte behov. 

I studentens arbeid med oppgaveløsning og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgaver og utført arbeid for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledning vil kunne bli gitt både individuelt og i gruppe, og foregår av lærer i samlingene eller via skolens samhandlingsplattform, enten ved muntlig tilbakemelding eller ved skriftlige tilbakemeldinger.   

Utenom dette er det hver uke er satt opp en plan for når de aktuelle lærerne er tilgjengelig forindividuell veiledning av studenter. På disse tidspunktene er lærer tilgjengelig via skolens læringsplattform. Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer. 

Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene som omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studentkontakt som kontaktperson ved skolen.

Studentsamtaler

En gang i året gjennomfører faglærer individuelle studentsamtaler etter en oppsatt plan. Dette kan foregå via skolens læringsplattform, eller fysisk. Målet med studentsamtaler er å få tilbakemelding fra studentene på utdanningens læringsmiljø og faglige innhold, samt den enkeltes progresjon i læringsprosessen.

Obligatorisk oppmøte/ fravær

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte. For å sikre samtlige studenters læringsutbytte har FMR, i samarbeid med studentrådet, sett seg nødt til å innføre grense for obligatorisk fremmøte for studenter. For denne utdanningen krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning. Ved fravær utover dette kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse i undervisning eller andre læringsaktiviteter. Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent. Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over undervisningens innhold.

I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte opp for å få bestått arbeidskrav. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen. Faglærer noterer oppmøte kun en gang hver time. Har student ikke møtt blir dette ikke korrigert i etterkant. Studentene kan legge inn i VIS et notat om fravær/for sein komming før timen starter. Fravær kan dokumenteres med f.eks. legeerklæring, og kan da vurderes om det skal trekkes fra studentens fraværsprosent.  

For studenter utplassert i praksis, gjelder 90% oppmøte av 280 timer. Her er det praksisveileder som fører oversikt over fravær og varsler lærer ved fravær over 10%.

Deltakelse i digital undervisning

Der læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformene eller vurderingsformen forutsetter muntlig aktivitet, samarbeid eller veiledning, kan faglærer kreve at studenter deltar med påslått kamera i direkte nettundervisning. 

Krav om bruk av kamera skal være pedagogisk begrunnet og ha sammenheng med emnets læringsutbytte. Det kan være naturlig å kreve kamera på ved:

• muntlige presentasjoner og framføringer 
• veiledning og oppfølging av studenter 
• gruppearbeid og workshopbasert undervisning 
• seminarer og undervisning med aktiv diskusjon og refleksjon 
• undervisning med oppmøtekrav der tilstedeværelse skal dokumenteres 
• muntlige øvelser, ferdighetstrening eller annen undervisning hvor studentenes deltakelse er en viktig del av læringsaktiviteten 

Når det stilles krav om kamera, skal dette informeres om av faglærer i forkant eller ved oppstart av undervisningen. 

Dersom en student av særskilte grunner ikke ønsker eller har mulighet til å benytte kamera, kan det søkes om fritak hos faglærer. Søknad om fritak skal sendes før den aktuelle undervisningsaktiviteten.

Opptak av undervisning

Dersom undervisningen tas opp, skal studentene informeres om dette på forhånd. Studenter som ikke ønsker å framkomme i opptaket, skal så langt det er praktisk mulig kunne delta på en måte som ivaretar personvernet, for eksempel ved å slå av kamera og mikrofon og benytte chat eller andre tilgjengelige funksjoner for kommunikasjon og deltakelse.

Praksis

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass består i å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid knyttet til sentrale tema i utdanningen. Alle studenter i praksis, både utplassering og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass skal ha veiledning i praksisperioden. Vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i det overordnede læringsutbytte for utdanningen. 

Fordypningsoppgave

Studenten skal skrive en fordypningsoppgave ut fra selvvalgt tema og problemstilling, og med utgangspunkt i overordnet læringsutbytte for utdanningen. Studenten skal vise evne til å anvende relevant teori og erfaringer fra egen yrkesutøvelse til å drøfte den aktuelle problemstillingen. Studenten skal ha tilbud om veiledning knyttet til arbeidet med fordypningsoppgaven.  Fordypningsoppgaven er utgangspunkt for studentens muntlige høring. Fordypningsoppgaven og den muntlige høringen utgjør studiets eksamen. Den skriftlige fordypningsoppgaven og den muntlig høring vurderes av førstesensor og ekstern andresensor. Skriftlig oppgave vurderes med en midlertidig gradert karakter A-F.  Muntlig høring vurderes med gradert karakter A-F. Det gis en samlet individuell eksamenskarakter gradert fra A-F etter gjennomført muntlig høring. Andresensors vurdering teller mest.

Pensumliste

Bokliste tilgjengegjøres ved oppstart. 

Studiets oppbygging

Vurdering

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på vurdering for læring, vurdering av læring og at prosessen skal sikre faglig betryggende og upartisk vurdering. Vurderingsformene må ha sammenheng med utdanningens mål og læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse), innhold og arbeidsformer. Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurdering henger nært sammen med arbeidsformer og læringsmetoder. 

Vurdering for læring og vurdering av læring skal gjennomføres slik at studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på upartisk og faglig betryggende måte. For å bestå et emne må alle obligatoriske arbeidskrav være bestått, disse arbeidskravene vurderes med bestått/ikke bestått.  Vurdering av studentens læringsutbytte blir gjennomført i alle emner.  I det følgende kapittel gjøres rede for utdanningens vurderingsformer. Vurderingsformene tar utgangpunkt i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen i Møre og Romsdal.  Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Underveisvurdering (vurdering for læring)

Underveis vurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på fremførte eller innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbytte frem til nå og hva som kan gi bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene inngår ikke i den avsluttende karakteren for emnet, men bidrar til at studenten oppnår læringsutbytte. Dette gir en indikasjon på hva studenten må jobbe med frem mot eksamen.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske aktiviteter og kan være skriftlige innleveringer og/eller muntlige framføringer, fagsamtaler, simulering og refleksjonsnotater. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innenfor hvert emne og forankres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. Antall obligatoriske arbeidskrav i hvert emne kommer fram i Studieplanen og i utdanningens arbeidsplan. Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres på skolens samhandlingsplattform og vurderinger av arbeidskravet dokumenteres også i skolens samhandlingsplattform. Studenten får skriftlig tilbakemelding på innleverte arbeidskrav innen tre uker.

Obligatoriske arbeidskrav må være bestått for at studenten skal bestå emnet. Hvert emne må være bestått for å fortsette på neste emne. Studenter som står i fare for å miste mulighet til å gå opp til avsluttende eksamen i emne E, på grunn av manglende beståtte arbeidskrav skal ha skriftlig varsel om dette.

• Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de vurderingskriterier som er angitt i det enkelte arbeidskrav, samt at innholdet må vurderes til en bestått karakter, der dette er angitt. 
• Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget 
  på et senere tidspunkt. 
• Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.

Tilbakemeldingene skal konkret beskrive hva som er bra og hva som bør bli bedre i studentens arbeid, vurdert opp mot aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og gitte vurderingskriterier. Tilbakemeldingene skal være dokumentert.

Tilbakemelding på arbeider skal vurderes på en av følgende måter:  

• Bestått/ikke bestått med eventuelt beskrivelse av høy, middels eller lav måloppnåelse.
• Skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. 

Vurderingsuttrykk

Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne (E-LUB). Vurderingskriteriene er beskrevet i hvert arbeidskrav. Det er i tillegg til godkjente arbeidskrav, også krav om 80 % oppmøte på samlinger for å få karakter i et emne. Emner uten eksamen vurderes med karakter bestått /ikke bestått. For å bestå et arbeidskrav og/eller eksamen må alle tema som studenten testes i være bestått. For å bestå et emne eller et tema må studentens prestasjon tilfredsstille minimumskravene i vurderingsuttrykkene.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått: 

Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og viser god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

Vurderingskriterier for arbeidskrav og fordypningsoppgaven

Arbeidskrav som er skriftlige oppgaver og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor, om ikke annet er angitt:

Vurderingskriterier for skriftlig eksamen og muntlig eksamen 

Se nærmere beskrivelse av fordypningsoppgaven etterfulgt av en muntlig høring (eksamen) under emne E -Eksamen. Det fremkommer en nærmere beskrivelse av innhold og omfang i forhold til fordypningsoppgaven i eget veiledningshefte for skriving av fordypningsoppgave. Heftet er til revidering høsten 2026, men vil bli gjort tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Fordypningsoppgaven vurderes upartisk og anonymt av sensor og må være bestått med karakter E eller høyere, før muntlig eksamen kan gjennomføres. Vurderingskriterier for både skriftlig og muntlig eksamen gjøres kjent for studentene bl.a. gjennom skolen samhandlingsplattform og i studieplanen. 

Vurdering i praksis

Praksis gjennomføres som en uke med observasjonspraksis, fortrinnsvis ved ekstern praksisplass og 11 uker praksis i barnehage/skole. Mens studenten er i praksis, gjennomfører studenten et utviklingsarbeid og skriver praksisrefleksjoner. Nærmere beskrivelse av planlegging, gjennomføring og kriterier for utviklingsarbeidet og refleksjoner blir gjennomgått av faglærere og gitt skriftlig på skolen samhandlingsplattform. 

Det foretas en underveisvurdering og gis en sluttkarakter av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. 

Det er praksisveileder som har hovedansvaret for vurdering av studenten i praksis. Vurderingen gir et innblikk i studentens læringsutbytte ut ifra læringsutbyttebeskrivelsene fra praksis. Disse beskrives med lavt eller tilfredsstillende læringsutbytte. Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis eller har hovedvekt av lavt læringsutbytte på flere av LUB i praksis, skal praksisveileder snarest og senest innen midtvurderingen, gi studenten og skolen skriftlig tilbakemelding om dette.

Skolen faglærer vurderer studentens skriftlige arbeidskrav i praksis til bestått/ikke bestått. For at praksis skal være bestått må alle arbeidskrav være bestått og studenten har tilfredsstillende måloppnåelse på de fleste av læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått praksis av praksisveileder og lærer. Fravær over 10% i praksis, må tas igjen for å få bestått praksis. Dersom en student ikke får godkjent praksisperioden, må studenten gjennomføre ny praksisperiode for å få bestått praksis.

Frist for innlevering av arbeidskrav

Frist for innlevering av arbeidskrav skal overholdes. Dersom studenten har en tungtveiende grunn for ikke å levere arbeidskravet innen firsten, skal dette meddeles faglærer snarest og da med spørsmål om mulighet for utsettelse av innleveringsfrist. Dersom fristen for innlevering av et arbeidskrav ikke overholdes og ikke annen avtale er gjort, kan lærer gi vurderingen ikke bestått eller tekk i karakter. 

Mistanke om fusk

Dersom det er mistanke om at en student har benyttet seg av ikke godkjente hjelpemidler (nettkilder, kunstig intelligens, eller annet som ikke er godkjent for oppgaven) for å besvare et arbeidskrav kan faglærer foreta en muntlig høring av studenten slik at denne kan ha mulighet til å forvare sin besvarelse. Se skolens retningslinjer for bruk av KI.

Forsøk på fusk er når student forsettlig handler i strid med forskrifter og retningslinjer for eksamen og vurdering.

Fusk kan være: 

1. Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt på eksamen, eller å ha disse tilgjengelig
2. Å utgi KI-generert eller andres arbeid som eget 
3. Å sitere kilder uten å benytte kildehenvisning 
4. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen. 

Fusk kan føre til at eksamen eller resultat av prøve, eller godkjenning av emne blir annullert, jf. denne forskrifta § 4-14 og adgangen til utestenging etter § 4-15 i denne forskrifta.

Vitnemål/sluttdokumentasjon 

For at en fagskole skal kunne utstede et vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning må minst 30 studiepoeng være avlagt ved den aktuelle fagskolen. Hvert emne skal tildeles studiepoeng. Gradsbetegnelsen fagskolegrad benyttes på vitnemålet, som tilsvarer utdanning på fagskole med ett til halvannet års varighet (60-90 studiepoeng). Vitnemålet skal også inneholde en kort beskrivelse av fordypningsoppgaven. Gradsbetegnelsen for Barn med behov for særskilt tilrettelegging blir da fagskolegrad. For deltidsstudenter, vil det utstedes et vitnemål med emneoversikt og eksamenskarakter, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter. For studenter med alternative løp, vil det utstedes et kompetansebevis med emneoversikt.  

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.