Studieplan for Maskinoffiser på ledelsesnivå, Heltid 2025/2027 - Kristiansund

Om studiet

Fagskolen Møre og Romsdal (FMR) har to studiesteder; studiested Kristiansund og studiested Ålesund. Maritim avdeling er lokalisert ved begge studiesteder.

Byen Kristiansund har en av de eldste sjømannsskoler i landet. Den først private skolen kom i 1838. Skolen ble offentlig og kommunal fra 1858. Sjømannsskolen har hatt lokaler både i Christiegården og i Borgerskolen på Torget. Fagene var navigasjon, norsk, geografi, jus, valuta, mål, fraktregning, praktisk regning, kubikk- og kvadratregning. Fra 1892 også dampmaskin og
sykepleie. Sjømannskolen fikk eget bygg i 1964; den storslagne Navigasjonsskolen på St. Hans- haugen. Navneskiftet til Kristiansund Navigasjonsskole kom i 1957, og fra 1984 het den Kristiansund maritime og tekniske fagskole.

FMR har et sertifisert styringssystem etter DNV ST 0029. Fagskolestyret i Møre og Romsdal har ansvaret for å drifte og videreutvikle fagskoletilbudet i samsvar med formålet for fagskolen og innenfor de rammer som fylkestinget gir etter § 2 i Vedtekter for Fagskolen Møre og Romsdal.

Studiet går over to år, på heltid. Maskinoffiserutdanningen er en fordypning innenfor maritime fag med fokus på skipsmaskineri, elektriske og tekniske systemer om bord. Hensikten er å utdanne maskinoffiserer med høy kompetanse, sunne holdninger og god yrkesetikk. Disse verktøyene sammen med opplæring i godt lederskap gjør deg klar til å møte morgendagens utfordringer.

Fullført utdanning gir det det teoretiske grunnlaget for å løse alle maskinoffisersertifikat, når du har opparbeider deg fartstid om bord. Du har mulighet til å arbeide nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:

• Opplæringen skal legge grunnlag for adferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet ivaretas.
• Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn.
• Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon og evne til å løse problemer.

FMR har avtale om tilgjengelig studentombud som kan gi råd og hjelp i saker knyttet til din studiesituasjon. Studentombudet har taushetsplikt, og er ment som et lavterskeltilbud til fagskolestudentene i Møre og Romsdal. Studentombudet er en fri og uavhengig ressursperson, og formålet med studentombudets arbeid er i all hovedsak å bidra til at studentenes rettigheter ivaretas av fagskolen på en best mulig måte. 

FMR har også psykososial studentkontakt tilgjengelig for skolens studenter. Se skolens hjemmesida for kontaktinformasjon.

Planverket 

Fagskolen Møre og Romsdal, studiested Kristiansund, tilbyr utdanningstilbudet maskinoffiser på ledelsesnivå. Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-III/1 (og B-III/1) og STCW A-III/2 (og B-III/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4, 3, 2 og 1. Sjøfartsdirektoratet har ytterligere informasjon om yrkesmuligher. Den enkelte student er selv ansvarlig for å oppfylle krav til helseattest og annen dokumentasjon som Sjøfartsdirektoratet stiller ved søknad om sertifikat.  

Ved annet fagbrev stilles krav til 12 mnd. effektiv fartstid som kadett.  Realkompetansevurdering. 

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak er beskrevet i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal kapittel 2. Her finnes informasjon om formelle krav til kompetanse, realkompetansevurdering, søkere med utenlandsk utdanning, poengberegning, rangering og krav til dokumentasjon.

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer.

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak jf. §2-11 Godsktriving og fritak for emner. Søknadsskjema ligger på skolens hjemmeside.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning og forvaltningsloven, § 2-10 klage på vedtak om opptak.

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble i 2011 fastsatt av Kunnskapsdepartementet. NKR beskriver ulike nivå av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning.

For alle utdanninger blir det utarbeidet læringsutbyttebeskrivinger (LUB) både på overordna nivå og for hvert emne i utdanningen.

Kunnskap:  

Kandidaten 

1. Har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av maskineri med tilhørende verktøy og system om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist.
2. Har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av elektriske og elektroniske anlegg med tilhørende verktøy og system om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist.
3. Har kunnskap om økonomi og leiing, norsk, matematikk, fysikk og engelsk for å lede teknisk drift og operasjon av skip.
4. Kan vurdere eige arbeid som leiende maskinoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter.
5. Kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt.
6. Har kunnskap om skipsfart og en maskinoffisers rolle i yrkesfeltet.
7. Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om miljø, sikkerhet og skipsteknisk drift.
8. Har innsikt i egne utviklings muligheter i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt liknende yrker.

Ferdigheter: 

Kandidaten 

1. Kan gjøre rede for sine faglige valg av materialer, metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets reparasjoner, vedlikehold og teknisk drift.
2. Kan reflektere over sin egen utøving som ledende maskinoffiser ved å kartlegge en situasjon, gjennomføre en analyse og justere denne under rettledning.
3. Kan finne og vise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter for å vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger som oppstår ved den skipstekniske driften.
4. Kan kartlegge en situasjon som oppstår i maskinrommet eller ved andre driftssystem om bord, identifisere problemet og finne behov for iverksetting av tiltak.

Generell kompetanse: 

Kandidaten 

1. Kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter innen skipsteknisk drift, alene eller som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet, teknologi og miljø både nasjonalt og internasjonalt.
2. Kan utføre arbeid med drift, overvåking og vedlikehold av maskiner, elektriske og elektroniske anlegg i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og anerkjente prinsipp og fremgangsmåter.
3. Kan utføre arbeid med omsorg for skip, personer og miljø i tråd med lovverk og anerkjent sikkerhetspraksis.
4. Kan utføre arbeid som involverer økonomi og ledelse, norsk, matematikk, fysikk og engelsk som er relevant for en ledende maskinoffiser.
5. Kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn innen skipsteknisk drift, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip.
6. Kan bygge relasjoner med fagfeller gjennom sitt arbeid i et lokalt og globalt perspektiv på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester.
7. Kan bidra til organisasjonsutvikling ved å holde seg oppdatert på skipsfartens rolle i samfunnet og ny teknologi som kan føre til nyskapning og innovasjon.

Sammenheng mellom det overordnede læringsutbyttet forstudiet og emnene i studiet

Tabellene nedenfor viser kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene skal tilegne seg i hvert emne, noe som igjen er knyttet opp mot faglige innholdet i de ulike emnene i del II. Tabellen viser hvordan læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) for det enkelte emne henger sammen med den overordna LUB for studiet og som samlet viser det totale læringsutbyttet for studiet.

Organisering av studiet

Arbeidsmengde heltidsstudier

Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer pr. år (samlet 3400 timer), som fordeler seg på følgende måte: 22 timer pr. studiepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6,3 timer pr. studiepoeng som studenten tilrettelegger for selv.

Arbeidsformer og læringsmetoder

Undervisningsformene i studiet skal være relevante for fagfeltet og knyttes til læringsutbytte for utdanningen. Det blir lagt stor vekt på å nytte varierte læringsaktiviteter og en praktisk tilnærming i hvert emne. Det er viktig at studentene får både teoretisk og praktisk forståelse av faget og bransjen. 

I tillegg til faglig utvikling skal studentene utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning. Skolen forventer at studentene viser initiativ, tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø og viser en konstruktiv og kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområde fra tidligere utdanning/praksis, og dette gir mulighet til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene tas aktivt med og trenes opp til refleksjon gjennom egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsaktiviteter er nødvendig for at studentene skal oppnå helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisning, deltar aktivt i timene og følger opp pålagte arbeidsoppgaver.

Undervisning

Det blir forelesninger og gjennomgang av teori, spesielt knyttet til presentasjon av basiskunnskaper. Til dette blir det nyttet tavle, presentasjoner, video/nett, diskusjoner og dialogundervisning for å få variasjon og deltaking fra studentene. Studiet legger vekt på å knytte teorien til praktiske demonstrasjoner og øvinger på skolen sine simulatorer. Det blir nyttet prosjektarbeid som læringsaktivitet i noen emner, både individuelt og i grupper, tilpasset tema. Noen prosjektarbeid blir avslutta med presentasjoner. Studentene skal arbeide med teoretiske oppgaver, dokumentere demonstrasjoner og praksis med logg og refleksjon, samt diskusjoner i klassen. 

Læringsaktivitetene skal gjennom pedagogisk ledelse motivere studentene til selvstendig og aktiv refleksjon over egen læringsprosess og bidra til at læringsutbyttet for studiet blir nådd.

Læringsaktiviteter

Skolen vil nytte følgende læringsaktiviteter for at studentene skal nå overordnet læringsutbytte for utdanningen:

• Lærerstyrt undervisning og forelesninger i klasserom
• Simulatorbruk
• Praktisk arbeid i skolen
• Praktiske demonstrasjoner med logg og refleksjon
• Individuelle arbeidsoppgaver
• Prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• Presentasjoner
• Bedriftsbesøk
• Diskusjoner

Simulator i undervisningen

Simulatoren blir benyttet igjennom begge studieår. Hvordan den er tenkt brukt og hva den kan bidra med, for å støtte læringsutbyttet (ikke begrenset til):

• Simulere adferd, holdninger og engelsk kommunikasjon med IMO standarduttrykk til den som gjennomgår opplæringen (ERM/ledelse)
• Simulere et «real-time miljø» for sjøgående og havneopperasjonert med kommunikasjonsenheter.
• Simulering av aktuelle hoved- og hjelpefremdriftsmaskineri, utstyr og kontrollpaneler
• Simulere relevante delsystem som skal inkludere, men ikke avgrense til
  • Kjele
  • Styremaskin
  • Elektrisk kraft generelt og distribusjonssystem, derunder akuttstrømforsyning, drivstoff, kjølevann, nedkjøling, lense og ballastsystem. Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres slik som for eksempel, isforhold, baug thrust og skipslast.
• Simulere og evaluere motoreffekt og fjernmålingssystem.
• Simulere/legge inn feil i på maskineriet.
• Simulere at de variable ytre forhold endres slik at de kan påvirke operasjoner slik som vær, skipets dypgang, sjøvann og lufttemperaturer.
• Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres.
• Simulere at instruktørstyrt simulator dynamikk endres.
• Nødsituasjon og respons, skipets respons.
• Simulere isolering av visse prosesser som hastighet, elektrisk system, dieselolje system, smøreolje system, tung olje system, sjøvann system og damp system for å utføre bestemte oppgaver.

Veiledning og oppfølging 

Det er viktig for faglig utvikling at studentene får god rettledning fra skolen; både for å se helheten i utdanningen og til selvstendig arbeid. Faglærer vil gi tilbakemeldinger og rettledning knyttet til arbeidskravene i emnet.

Fagsamtaler skal skje etter behov. 

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her. 

Organisering

FMR bruker Microsoft Teams som læringsplattform. Teams har funksjoner til å ivareta all informasjonsflyt, planer og fagstoff.

Alt studentarbeid som er grunnlag for sluttvurdering, skal leveres i Wiseflow for å ivareta dokumentasjonskrav.

Studenten må disponere egen PC og ha grunnleggende ferdigheter i dokumentbehandling. 

Studiets oppbygging

Emnebeskrivelser

Felles for alle emner:

Læringsmetoder

Forelesninger/klasseromsundervisning med arbeidskrav knyttet til aktuelle emner, gruppearbeid og individuell/ felles oppgaveløsning. Studentene arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning. Demonstrasjoner og simulatorøvelser.

Studiefasiliteter 

Klasserom og skolens øvrige fasiliteter som grupperom og simulatorer.

Vurdering

Arbeidskrav må være bestått for å kunne få en sluttvurdering jf. Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal. Arbeidskrav vurderes med måloppnåelse, høy/ middels/ lav, eller ikke bestått.
Annet obligatorisk studentarbeid, se tabell 1, vurderes med karakterer A til F. Karakter F regnes som ikke bestått og gir ikke grunnlag for at emnet dokumenteres på vitnemål.

Det gis to forsøk på å bestå arbeidskrav og obligatorisk studentarbeid. Ved ikke bestått eller karakteren F, gis studenten et varsel om fare for å ikke kunne gå opp til eksamen.

Dato for gjennomføring av andre og siste forsøk skal settes innen fem virkedager fra varselet er gitt. Andre forsøk må gjennomføres i rimelig tid før sluttvurdering.

En student kan miste retten til 2. forsøk på obligatorisk studentarbeid dersom studenten gjentatte ganger, og uten dokumentasjon/ kommunikasjon med faglærer, ikke møter til 1. forsøk på obligatorisk studentarbeid. Dette gjelder på tvers av emner.

Emnekarakter for hvert emne settes på grunnlag av obligatorisk studentarbeid, og eksamenskarakter der det foreligger. Dette gjøres etter en fastlagt ordning, som illustrert i figur 1 og 2.

Figur 2. System for samordning av karakterer. K1 er dem beste karakteren og KV er emnekarakter på vitnemålet.

Eksamensformen for de ulike emnene i dekksoffiser på ledelsesnivå er som følger:

00TM06A – Maskineri - Eksamensform: (Eksamen 2. semester, Eksamen 4. semester. 5 timers skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F).

00TM06B – Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner - Eksamensform: (Eksamen 2. semester, Eksamen 4. semester. 5 timers skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F)

00TM06C – Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord - Eksamensform: (Skriftlig eksamen 4. semester Ledelse, regelverk og økonomi: 5 timers. Vurderes med karakter A-F)

00TM06D – Vedlikehold og reparasjoner -  Eksamensform: (Eksamen 2. semester, Eksamen 4. semester. 4 timers skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F).

00TM06E – Skipsteknikk, trim, stabilitet og belastning - Eksamensform: (Eksamen 2. semester, Eksamen 3. semester. 4 timers skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F).

00TM06F – Maritim engelsk - Eksamensform: (Eksamen 2. semester, Eksamen 4. semester. 4 timer skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F).

Fysikk/Matematikk - Trekkfag mellom 00TM06G (Fysikk) og 00TM06H (Matematikk). Eksamen 2. semester, Eksamen 4. semester
4 timer skriftlig eksamen Vurderes med karakter A-F. Emnekarakter i emnet det ikke er eksamen i.

00TM06I – Norsk - Eksamensform: (4 timers skriftlig eksamen. Vurderes med karakter A-F).

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren publiseres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Resultatet er 1 karakter som står på vitnemålet for hvert emne. 

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får også tilsendt karakterutskrift for fullførte emner. Semesteravgifter må være betalt for å få vitnemål.  

Eksamen

Det utarbeides en årlig eksamensplan for utdanningen som publiseres på Teams. Eksamen i de ulike emnene gjennomføres ved ulike tidspunkt i studieforløpet.  

Eksamensordningen er beskrevet detaljert i kapittel 4 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Deleksamen/Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Mappevurdering - Mappevurdering er en vurderingsform som består av ulike prestasjoner som kan fungere som grunnlag for underveisvurdering eller også som sluttvurdering. Man kan gi tilbakemelding på oppgaver underveis, slik at studentene kan forbedre seg til sluttvurdering. Ferdigstilte oppgaver i mappen kan være grunnlag for emnekarakter.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Gruppeeksamen - Vurderingsaktiviteter kan gjennomføres i gruppe dersom hensiktsmessig. Dette vil for eksempel kunne gjøres dersom studenten skal vurderes i et emne hvor læringsutbyttet for eksempel inneholder.

Tverrfaglig emne - Dersom en student skal vurderes i et tverrfaglig emne kan hen ikke vurderes på det samme læringsutbyttet som allerede har blitt prøvet i de allerede beståtte emnene. Det tverrfaglige emnet må vurderes på de læringsutbyttene som tilhører det tverrfaglige emnet. 

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.