Studieplan for Prosessteknikk, Heltid 2026/2028

Om studiet

Fagskoleutdanningen i prosessteknikk er en kort yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er utviklet med sikte på å gi personell som jobber innenfor ulike prosessdisipliner, med et fagbrev eller relevant erfaring som bakgrunn, mulighet for en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med et arbeidsmarked som er i stadig utvikling.

Arbeidsmarkedet tilknyttet prosessteknikk krever medarbeidere som kan gå inn som førstefagretningsledere, arbeidsledere og skiftledere, tekniske assistenter og driftsassistenter, samt faglærere og opplæringspersonell på land og offshore. Fagskoleutdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg, vedlikehold og HMS. Problemløsende prosjektarbeid står sentralt.

Etter fullført utdanning vil du ha kunnskaper, ferdigheter, og kompetanse som kreves for å lede arbeid med kjemiske og fysikalske prosesser. I studiet brukes blant annet digitale verktøy som AutoCAD til maskinkonstruksjon og projeksjonstegninger. Studieplanen inneholder også fag innenfor økonomi, ledelse og HMS som vil gi deg et bedre grunnlag for å kunne vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, for så å treffe hensiktsmessige og begrunnede valg. For mer informasjon om ulike fagdisipliner se i emnebeskrivelsene under fanen studiets oppbygning.  

Fagskoleutdanning på heltid går over 2 år. Alle som fullfører og består studiet får vitnemål for høyere yrkesfaglig utdanning. I jobbsammenheng blir kandidatene ofte omtalt som fagskoleingeniører. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter spesielle vilkår, også muligheter til å fortsette ved høgskoler for å oppnå den akademiske graden Bachelor. Ta kontakt med aktuell høgskole/ universitet for å høre om mulighetene for å fortsette studiene.

Stortinget har vedtatt å innføre yrkesbachelor som en ny grad i høyere yrkesfaglig utdanning. Ordningen skal gi fagarbeidere og fagskolestudenter en tydeligere karrierevei og styrke koblingen mellom yrkesfaglig kompetanse og arbeidslivets behov.

Arbeidet med å utvikle og innføre yrkesbachelorutdanninger er nå i gang, og de første tilbudene forventes å bli etablert ved norske fagskoler i årene som kommer.

Prosessteknikkstudiet er i utgangspunktet utviklet som en videreutdanning for personer med teknisk fagbrev, innen for eksempel kjemi- og prosessfag. Undervisningen starter på et grunnleggende nivå, slik at det er mulig å følge studiet også uten relevant fagbrev. Samtidig må det understrekes at dette er et krevende studium, og          studenter uten relevant bakgrunn vil som regel oppleve en høyere arbeidsbelastning. Erfaring viser likevel at med jevn innsats og motivasjon er det fullt mulig å lykkes – vi har mange gode eksempler på studenter uten relevant erfaring som har gjennomført studiet og fått jobb i prosessindustrien etterpå.

Planverket 

Denne planen er temaspesifikk og skal sammen med «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning, generell del», dekke pensum for en fullstendig toårig heltids fagskoleutdanning i kjemi med fordypning i prosessteknikk. Studieplanen er utarbeidet etter den anbefalte planen fra Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF), Nasjonal standard FTK01.  

Tillegg til lokal studieplan 

På skolens nettside finnes bokliste som spesifiserer bøker og annen litteratur som benyttes på studiet. I alle tema er det utarbeidet fremdriftsplaner med oversikt over planlagt progresjon. I tillegg informeres det om vurderingsformer og vurderingskriterier. Alt dette ligger tilgjengelig for studentene i læringsplattformen og oppdateres kontinuerlig.  Til hovedprosjektet er det laget et eget veiledningsdokument som spesifiserer de kravene som stilles til studentene. Dette dokumentet deles ut før prosjektperioden. 

Opptakskrav

Opptakskrav følger anbefalte regler om opptak til toårig fagskoleutdanning i kjemi med fordypning i prosessteknikk etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende forskrift om, opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av realkompetanse. 

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer. 

Øvrige fagbrev: Ta kontakt med skolen. 

Generell studiekompetanse 

Fagskolen gjennomfører opptak på grunnlag av generell studiekompetanse for utdanning i prosessteknikk jfr. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.  Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak. Se § 2-11 Godskriving og fritak i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er et enkeltvedtak og er gjenstand for klage i samsvar med Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og  forvaltningsloven Se også § 2-10 Klage på vedtak om opptak i  Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Skikkethet 

Fagskolen Møre og Romsdal praktiserer skikkethetsvurdering av studenter på utdanningen i prosessteknikk jfr. § 26 i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Se også Kapittel 3 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) er hentet fra Nasjonal standard FTK01. Læringsutbyttebeskrivelser er ment å definere hva kandidaten skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter fullført utdannelse.

Kunnskap:  

Kandidaten 

• har kunnskap om kjemiske og fysikalske prosesser som skjer ved fremstilling av produkter; fra råvare til ferdig produkt
• har kunnskap om prosessteknikker, som rensing, analyse og transport innenfor det prosesskjemiske anlegget
• har kunnskap om prosesser og prosesskjemiske maskiner som er nødvendig for å gjennomføre kjemiske reaksjoner
• har kunnskap om instrumenter for måling, styring og regulering av driftsparametere i et kjemisk anlegg
• har kunnskap om kjemiske produkters livsløp og den miljømessige konsekvensen ved fremstilling, bruk og avhending 
• har kunnskap om eksponeringsfaktorer i prosessindustrien og de vanligste risikoreduserende tiltak 
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse 
• har kunnskap om nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innenfor prosessindustrien 
• kan vurdere og sikre at alle trinn i prosessen utføres i henhold til lover som gjelder for prosessindustrien, samt for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og tilhørende forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder innen prosessindustrien  
• har kunnskap om prosessindustrien og kjennskap til yrkesfeltet, samt kjennskap til samarbeid med andre yrkesfelt, som petroleums- og næringsmiddelindustrien 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen prosessindustrien 
• kjenner til prosessindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet 
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen prosessindustrien 

Ferdigheter: 

Kandidaten 

• kan gjøre rede for sine faglige valg når en skal sette prosessystemer i drift, på grunnlag av teorier, beregninger og utstyrsforståelse   
• kan drive intern og ekstern opplæring 
• kan bidra til nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innen prosessindustrien gjennom å reflektere over egen praksis 
• kan reflektere over prosessen som helhet og kan justere den faglige utøvelsen under veiledning 
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 
• kan finne og henvise til prosessteknisk informasjon og vurdere relevansen for en prosessfaglig problemstilling 
• kan kartlegge prosesskjemiske og -industrielle situasjoner og identifisere problemstillinger knyttet til parametere i prosessen ved å utarbeide og følge opp systemer for kvalitet (KS) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ved behov iverksette tiltak 

Generell kompetanse: 

Kandidaten 

• kan planlegge og gjennomføre kjemiske beregninger, analyser og prosesstekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene, og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer 
• kan utføre sitt arbeid på en teknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte etter kunders behov  
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen prosessfaget, samt med eksterne målgrupper i petroleums- og næringsmiddelindustrien og virksomheter med kjemisk og prosessteknisk kompetanse 
• kan utveksle synspunkter med andre som har praktisk og teoretisk bakgrunn innenfor prosessbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis 
• kan bidra til organisasjonsutvikling

Organisering av studiet

Fagskolen følger skoleruta for Møre og Romsdal fylkeskommune, studieåret består av da av 190 studiedager.  

Timene som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til arbeid med oppgaver, innleveringer, forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter på skolen.  

Arbeidsmengde heltidsstudie

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) definerer arbeidsmengden på et heltidsstudie  
(60 studiepoeng) ved en fagskole til minimum 1500 timer pr. studieår. Dette inkluderer alle læringsaktiviteter; undervisning, gruppearbeid, veiledning, laboratoriearbeid, simulering og selvstudie.  

Studieåret består av 38 uker og gjennomsnittlig antall undervisningstimer/ veiledningstimer pr. uke er 30-32. NOKUT sitt definerte minimum arbeidsmengde blir da ca. 40 timer pr. uke. Dette betyr at det forventes at studenter arbeider minimum 10 timer pr uke selvstendig utenom oppsatt timeplan. 

1. studieår (60 studiepoeng) har 1000 timer lærerstyrte aktiviteter og 500 timer selvstudium, til sammen 1500 timer.
2. studieår (ytterligere 60 studiepoeng) har også 1000 timer lærerstyrte aktiviteter og 500 timer selvstudium, totalt 1500 timer.
Dette gir et samlet arbeidsomfang på 2000 timer lærerstyrte aktiviteter, 1000 timer selvstudium og 3000 timer totalt over hele studiet.

Arbeidsformer 

I studiet vektlegges aktive arbeidsformer. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. 

Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. 

Varierte læringsaktiviteter har som formål at studenten oppnår en helhetlig kompetanse.  

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater. 

Språk

Undervisningen og vurderingsarbeid på studiet prosessteknikk foregår på Norsk. Engelsk muntlig og skriftlig benyttes også i mange av fagene der hvor dette er naturlig. Det er en forutsetning at studentene behersker Norsk på et godt muntlig og skriftlig nivå samt engelsk på minimum et grunnleggende nivå.  

Veiledning og oppfølging 

Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer systematisk veiledning og oppfølging av studentene, både individuelt og i grupper. Lærerrollen i fagskoleutdanningen er i hovedsak knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksible læringsformer. Et sentralt mål er å bidra til at studenten utvikler evne til å sette egne erfaringer og kunnskaper inn i en helhetlig faglig sammenheng.

I arbeidet med oppgaver, prosjekter og praktiske øvelser gis det individuell veiledning både underveis i læringsprosessen og i etterkant av innleverte arbeider. Veiledningen gjennomføres både i undervisningen og via digitale læringsplattformer. Tidspunkt for veiledning avtales i samråd med studentene.

Veiledning er en integrert del av både det teoretiske og det praktiske arbeidet, og inngår som et viktig element i studentenes faglige og personlige utvikling. Den skal bidra til å synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling vektlegges som grunnlag for utvikling av god yrkesutøvelse.
Studentene får opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning, med sikte på å styrke evnen til refleksjon over egen og andres praksis.

Det er fastsatt ukentlige veiledningstimer i timeplanen, hvor faglærer er tilgjengelig for oppfølging og faglig støtte.

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på systematisk bruk av tilbakemeldinger knyttet til:

• Studentens æringsutbytte  
• Valg av arbeidsmåter 
• Forventninger til faglige prestasjoner 

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne erfaringer, kunnskaper og refleksjoner innen fagområdet. Det legges gjennom hele studieløpet vekt på studentaktive læringsformer, der studentene i stor grad har ansvar for egen læring.

Arbeids- og læringsformene er tilrettelagt for å utvikle studentenes evne til samarbeid, samt fremme forståelse og respekt for andres faglige bidrag. Der det er naturlig, knyttes læringssituasjoner til praksis for å styrke relevans og overføringsverdi.

Ansvar for egen læring forutsetter at studentene utvikler bevissthet om egne læreprosesser og læringsbehov. Dette innebærer også en reflektert og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, i tråd med skolens retningslinjer for bruk av KI.

Skolens rolle er å legge til rette for læring, samt motivere, støtte og veilede studentene i læringsprosessen, slik at de får utviklet sitt samlede lærings- og handlingspotensial. 

Dette forutsetter aktiv samhandling mellom studenter, faglærere, medstudenter og eksterne bidragsytere, som gjesteforelesere og representanter ved bedriftsbesøk.

Det gjennomføres jevnlig studentsamtaler, og studentene gis anledning til å evaluere både læringsmiljø, klassemiljø og undervisning. Digitale verktøy (IKT) benyttes som en integrert del av dette arbeidet.

Utplassering

Som en del av utdanningen i prosessteknikk på heltid forsøkes det nå å få på plass en utplasseringsperiode i relevant virksomhet. Hensikten er å gi studentene innsikt i yrkesrollen, styrke koblingen mellom teori og praksis, og bidra til økt forståelse for arbeidsprosesser, teknologi og organisering i bransjen.

Gjennom utplasseringen skal studentene observere, delta i og reflektere over arbeidsoppgaver som er relevante for utdanningens fagområde. Erfaringene fra utplasseringsperioden skal inngå som grunnlag for videre læring og faglig refleksjon.

Fagskolen og praksisbedriftene samarbeider om gjennomføringen av utplasseringsperioden som planlegges gjennomført høst 1. studieår. Nærmere informasjon om omfang, læringsaktiviteter og vurderingsform kommer senere. 

Prosjektarbeid og hovedprosjekt

I løpet av studiet skal studentene gjennomføre flere prosjektarbeider innenfor de ulike emnene. Tema og problemstillinger for prosjektarbeidene skal være forankret i studieplanens rammer og bidra til å styrke studentenes faglige forståelse og praktiske ferdigheter.

Fagskoleutdanningen i prosessteknikk avsluttes med et hovedprosjekt. Dette er et omfattende, tverrfaglig prosjektarbeid hvor studentene skal anvende kunnskaper, ferdigheter og erfaringer opparbeidet gjennom studiet.

Hovedprosjektet gjennomføres som gruppearbeid og skal være knyttet til både relevant teori fra utdanningen og en ekstern virksomhet. Prosjektet skal ta utgangspunkt i en konkret bedrift, dens produkter og/eller prosesser, samt en problemstilling som er relevant for virksomheten.

Hovedprosjektet gjennomføres i studiets siste semester. Det er utarbeidet et eget veiledningsdokument som beskriver rammer, krav, frister og studentenes forpliktelser. Dette gjøres tilgjengelig i god tid før prosjektperioden starter. Utvalgte faglærere fungerer som veiledere og følger opp studentgruppene gjennom hele prosjektperioden.

Innen fastsatt frist skal studentene levere et avtaleskjema med forslag til prosjekt og problemstilling. Avtalen skal inneholde:

•    navn på kontaktperson og bekreftelse fra bedriften på at prosjektet kan gjennomføres der
•    foreløpig problemstilling med begrunnelse
•    fremdriftsplan

Avtalen skal godkjennes av veileder innen 14 dager etter innlevering.

Hovedprosjektet avsluttes med en muntlig presentasjon for medstudenter, faglærere og eventuelle oppdragsgivere. Skriftlig besvarelse skal leveres innen fastsatt frist ved slutten av studiet.

Deltakelse på hovedprosjekt 

For å kunne delta på hovedprosjektet må studenten ha bestått eller ligge an til å bestå i alle emner som utgjør kjernen av hovedprosjektet. Hvis studenten ikke oppfyller kravene til å kunne starte på hovedprosjektet, må studenten vente med å gjennomføre hovedprosjektet inntil det som mangler er bestått. Ved neste ordinære gjennomføring kan studenten ta hovedprosjekt. 

Obligatorisk oppmøte/ fravær 

Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater.  

Fagskolen skal utdanne kandidater som kan gå rett ut i arbeidslivet og for denne utdanningen ser fagskolen det nødvendig å kreve oppmøte for å sikre samtlige studenters læringsutbytte. For denne utdanningen er det krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning og andre læringsaktiviteter i regi av skolen. Overskrider du denne grensen kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse. Ved manglende oppfyllelse av krav til oppmøte eller avtalt alternativt arbeid kan medføre tapt rett til sluttvurdering.  

Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent. I tillegg til fravær er det arbeidskrav som skal gjennomføres i hvert emne, disse beskrives under hvert emne, vurdering generelt beskrives under fanen “vurdering”.

Annet obligatorisk oppmøte er beskrevet under emnebeskrivelsene.  

Studieprogresjon og antall forsøk 

Antall forsøk på arbeidskrav og eksamen er regulert i forskrift. 

Lokal tilpassing 

I skolens plan for prosessteknikk er det satt av 10 studiepoeng til lokal tilpassing, slik at skolen kan tilpasse utdanningen til lokalt næringsliv. Skolen har valgt å ha følgende tema som lokal tilpassing: 

• Produksjon av olje og gass (4 studiepoeng)
• Prosessering av marint råstoff og næringsmiddellære (6 studiepoeng)

Studiets oppbygging

Felles for alle emner:

Læringsmetoder

Forelesninger/klasseromsundervisning med arbeidskrav knyttet til aktuelle emner, gruppearbeid og individuell/ felles oppgaveløsning. Studentene arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning. Demonstrasjoner, simulatorøvelser og laboratorieøvelser.

Studiefasiliteter

Klasserom og skolens øvrige fasiliteter som grupperom simulatorer og laboratorier.

Vurdering

Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på vurdering for læring, vurdering av læring og at prosessen skal sikre faglig betryggende og upartisk vurdering. Vurderingsformene må ha sammenheng med utdanningens mål og læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse), innhold og arbeidsformer. Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurdering henger nært sammen med arbeidsformer og læringsmetoder.  

Vurderingsformer

Underveisvurdering (vurdering for læring) 

I de ulike emnene skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav og studentarbeid henholdsvis på tema og emnenivå. Arbeidskravene og studentarbeidene er gitt slik at studenten får vist sin evne til refleksjon i fagstoffet. 

Sluttvurdering / emnekarakter (vurdering av læring) 

Emnekarakter gis i emnene når alle temaene i emnet er gjennomført og alle arbeidskrav er bestått. Det foretas en helhetsvurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. 

For å sikre at vurderingen utføres på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. fagskoleloven § 21, sensureres den enkeltes students sluttarbeidskrav/ eksamen anonymt. Anonym sluttvurdering gjennomføres ikke på hovedprosjektet av praktiske årsaker. 

Emnekarakteren fastsettes som følger: 

I emnekarakteren vektes de enkelte tema i forhold til antall studiepoeng av det totale antallet studiepoeng i emnet. I tillegg vektes arbeidskrav underveis og eksamen på følgende måte: 

• Del-eksamen underveis i tema inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren med en vekt på 30%. 
• Sluttvurdering/ eksamen i tema inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren med en vekt på 70% 
• Sluttvurdering innen hovedprosjektet gjøres på grunnlag av prosjektoppgaven, gruppepresentasjonen, refleksjonsnotat og en muntlig høring. Det gjøres en totalvurdering som resulterer i en karakter for emnet. 

Avsluttende vurdering i emner er viktig for en students sluttkompetanse, derfor er det et krav at eksamen bestås for at emnekarakter skal kunne bli gitt. Dersom en student får karakter F (stryk), må eksamen tas på nytt og bestås, før emnekarakter kan gis.  

Semesteravgift må også være betalt for at en student skal kunne ta eksamen og få vitnemål.  

Arbeidskrav 

Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innfor hvert emne og forankres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. Læringsutbyttebeskrivelsene er styrende for utformingen av arbeidskravene. Tilbakemeldingene skal konkret beskrive hva som er bra og hva som bør bli bedre i studentens arbeid, vurdert opp mot aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og gitte vurderingskriterier. Tilbakemeldinger skal være dokumentert. 

Tilbakemelding på arbeidskrav skal vurderes som følger:

• Bestått / Ikke bestått og / eller beskrivelse av nivå, høyt, medium og lavt  
• Skriftlige og / eller muntlige tilbakemeldinger 

Krav til studentarbeid

Studentarbeid: Frivillige aktiviteter som anbefales for størst mulig læringsutbytte. Teller ikke i karakteren.

Arbeidskrav: Må gjennomføres og bestås for å få rett til sluttvurdering eller eksamen.

Del-eksamen - karaktergivende: Må gjennomføres og bestås for å få rett til sluttvurdering eller eksamen. Arbeid som inngår i sluttvurderingen og påvirker den endelige karakteren.

Hovedprosjekt

Vurderingskriterier hovedprosjekt

Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier:

1. Krav til faglighet

Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet prosess. Kompetanse fra studentenes fordypningemner skal komme til uttrykk.

2. Metodisk redegjøringskrav

Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving og inneholde litteraturhenvisninger.

3. Selvstendighet

Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 

4. Originalitet

Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Prosjektet må ikke være påfallende likt med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 

Eksamen i hovedprosjekt og emnekarakter

Muntlig eksamen gjennomføres fysisk på skolen. Studenter kan unntaksvis gjennomføre muntlig eksamen via Teams, dersom fysisk oppmøte på skolen ikke lar seg gjøre. Skolen sender informasjon om tid og sted for gjennomføring av muntlig eksamen. 

Muntlig eksamen tar utgangspunkt i eksamensoppgaven/hovedprosjektet og refleksjonsnotatet. Studenten kan i tillegg høres i alle studiets emner knyttet opp mot eksamensoppgaven/ hovedprosjektet.  

Formell vurdering i emnet hovedprosjekt gjøres på grunnlag av eksamensoppgaven/ hovedprosjektet, refleksjonsnotat og en individuell muntlig høring (eksamen). Det gis en samlet karakter på eksamen.

Eksamensoppgaven og muntlig eksaminasjon vurderes av interne og en ekstern sensor. Samlet eksamenskarakter gis umiddelbart etter muntlig høring og karaktermøte. Det benyttes karakterskala fra karakter A-F.  

Studenten har rett på begrunnelse for karakter. Krav om begrunnelse må fremsettes umiddelbart etter muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter.  

Kun formelle feil kan påklages. 

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren publiseres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Resultatet er 1 karakter som står på vitnemålet for hvert emne. 

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får også tilsendt karakterutskrift for fullførte emner. Semesteravgifter må være betalt for å få vitnemål.  

Eksamen

Det utarbeides en årlig eksamensplan for utdanningen som publiseres på skolens læringsplattform. Eksamen i de ulike emnene gjennomføres ved ulike tidspunkt i studieforløpet.  

Eksamensordningen er beskrevet detaljert i kapittel 4 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.