Studieplan for dekksoffiser, nettbasert med samlinger, 2025/2029 - Kristiansund/Ålesund

Om studiet

Fagskolen Møre og Romsdal (FMR) har to studiesteder; studiested Kristiansund og studiested Ålesund. Maritim avdeling er lokalisert ved begge studiesteder. FMR har et sertifisert styringssystem etter DNV-GL ST 0029. Fagskolestyret i Møre og Romsdal har ansvaret for å drifte og videreutvikle fagskoletilbudet i samsvar med formålet for fagskolen og innenfor de rammer som fylkestinget gir etter § 2 i Vedtekter for Fagskolen Møre og Romsdal.

Studiet går over fire år, nettbasert med samlinger. Etter to år gir utdanningen 60 studiepoeng med mulighet for å løse sertifikat på operativt nivå og etter fire år 120 studiepoeng og mulighet for å løse sertifikat på ledelsesnivå. Hensikten med studiet er å utdanne dekksoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte næringens utfordringer. 

Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:

• Opplæringen skal legge grunnlag for en adferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt
• Opplæringen skal gi studentene forståelse av samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
• Opplæringen skal bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon og evne til å løse problemer.
• Opplæringen skal gi studentene evne til å navigere, laste/losse et skip uavhengig av størrelse og kunne lede mannskapet om bord.

Den nett og samlingsbaserte utdanningen er et pilotprosjekt og det vil forekomme endringer i studieplanen i samråd med studenter. 

Planverket 

Fagskolen Møre og Romsdal, studiested Ålesund, tilbyr utdanningstilbudet dekksoffiser på operativt- og ledelsesnivå. Denne fagskoleutdanninga tilfredsstiller STCW A-II/1 og 2 (og B-II/1 og 2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 4 etter to års utdanning (STCW A-II/1) og dekksoffiser klasse 1 (STCW A-II/2) etter totalt fire år. Sjøfartsdirektoratet har ytterligere informasjon om yrkesmuligher.

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak er beskrevet i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal kapittel 2. Her finnes informasjon om formelle krav til kompetanse, realkompetansevurdering, søkere med utenlandsk utdanning, poengberegning, rangering og krav til dokumentasjon. 

Søknad til studiet

Kandidater søker studieplass gjennom samordna opptak. Se samordnaopptak for søknadsfrister, regler for opptak og kunngjøringer.

Godskriving og fritak i emner 

Det er mulig å søke om godskriving av beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning eller annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Det må søkes til skolen vedr. godskriving og fritak jf. §2-11 Godsktriving og fritak for emner. Søknadsskjema ligger på skolens hjemmeside.

Poengberegning og rangering 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i kapittel 3 Rangering ved opptak i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften).

Klage på vedtak om opptak 

Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning og forvaltningsloven, § 2-10 klage på vedtak om opptak.

Overordnet læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble i 2011 fastsatt av Kunnskapsdepartementet. NKR beskriver ulike nivå av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning.

For alle utdanninger blir det utarbeidd læringsutbyttebeskrivinger (LUB) både på overordnet nivå og for hvert emne i utdanningen. 

Kunnskap:  

Kandidaten 

1. Har kjennskap til maritime disipliner i overenstemmelse med kapittel A-II/2 i STCW-konvensjonen og har en overordnet og bevisst forståelse av profesjonen inkludert:  
   1. Har kunnskap om navigasjon på operativt nivå.  
   2. Har kunnskap og behandling av last og stuasje på operativt nivå.  
   3. Har kunnskap om kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på operativt nivå. o Har kunnskap om skipsadministrasjon og kulturforståelse.  
   4. Har kunnskap om sikkerhetsledelse og organisasjonsteori.  
2. Har kjennskap til nasjonale og internasjonale regler og forskrifter som omhandler behandling og operasjon av skip.  
3. Har kunnskaper i matematikk, fysikk, maritim engelsk, økonomi og ledelse relatert til behandling og operasjon av skip.  
4. Har kunnskap om maritim historie, rollen til sjøoffiserer og sjømenn i samfunnet, utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om sosiale, miljømessige, etiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser av maritime aktiviteter.  
5. Kan selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratur, samarbeid og vurdering av egen praksis. 

Ferdigheter: 

Kandidaten 

1. Kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problem relatert til navigasjon, behandling av last og til behandling og operasjon av skip, på operativt nivå.
2. Kan navigere et fartøy fra en havn til en annen på en sikker og effektiv måte, laste og losse lasten, samt reagere og handle i nødsituasjoner.  
3. kan bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk. 

Generell kompetanse: 

Kandidaten 

1. Har kunnskap om miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser som følge av maritime aktiviteter i et lokalt og globalt perspektiv og kan bruke dette i sitt arbeid om bord.  
2. Kan formidle maritim kunnskap til forskjellige målgrupper, verbalt og skriftlig, både på norsk og engelsk.  
3. Har en realistisk oppfatning av egen kompetanse og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeidsgrupper og tilpasse egen fagutøvelse til faktiske arbeidssituasjoner og forhold.  
4. Kan aktivt delta i profesjonelle diskusjoner, er i stand til å dele sin kunnskap og erfaring med andre og kan bidra i utvikling av beste praksis. 

Sammenheng mellom det overordnede læringsutbyttet forstudiet og emnene i studiet

Tabellen nedenfor er beskrivelser viser kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene skal tilegne seg i hvert emne, noe som igjen er knyttet opp mot faglige innholdet i de ulike emnene. Tabellen viser hvordan læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) for det enkelte emne henger sammen med den overordna LUB for studiet og som samlet viser det totale læringsutbyttet for studiet.

Organisering av studiet

Arbeidsmengde heltidsstudie

Normert arbeidsmengde per studieår i heltidsutdanning er 1700 timer. Disse timene er fordelt til omtrentlig 22 timer per studiepoeng i organisert aktivitet i skolens regi. For deltidsstudiet skal totalt antall arbeidstimer tilsvare minimum halvparten av dette pr år. Dette blir til sammen minimum 3400 timer for studieløpet på deltid. Timene som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til egen fordyping i fag. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter og arbeidsoppgaver i regi av skolen. 

Arbeidsformer og læringsmetoder

Undervisningsformene i studiet skal være relevante for fagfeltet og knyttes til læringsutbytte for utdanningen. Det blir lagt vekt på å benytte varierte læringsaktiviteter og en praktisk tilnærming i hvert emne. Det er viktig at studentene får både teoretisk og praktisk forståelse av faget og bransjen.  

I tillegg til faglig utvikling skal studentene utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning. Skolen forventer at studentene viser initiativ, tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø og viser en konstruktiv og kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområde fra tidligere utdanning/praksis, og dette gir mulighet til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene tas aktivt med og trenes opp til refleksjon gjennom egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsaktiviteter er nødvendig for at studentene skal oppnå helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisning på nett og samling, deltar aktivt i undervisninger og følger opp pålagte arbeidsoppgaver. 

Veiledning og oppfølging 

Det er viktig for faglig utvikling at studentene får god rettledning fra skolen; både for å se helheten i utdanningen og til selvstendig arbeid. Faglærer vil gi tilbakemeldinger og rettledning knyttet til arbeidskravene i emnet.

Fagsamtaler skal skje etter behov. 

Studentombud

FMR har avtale om tilgjengelig studentombud som kan gi råd og hjelp i saker knyttet til din studiesituasjon. Studentombudet har taushetsplikt, og er ment som et lavterskeltilbud til fagskolestudentene i Møre og Romsdal. Studentombudet er en fri og uavhengig ressursperson, og formålet med studentombudets arbeid er i all hovedsak å bidra til at studentenes rettigheter ivaretas av fagskolen på en best mulig måte. FMR har også psykososial studentkontakt tilgjengelig for skolens studenter. Se vår nettside for kontaktinformasjon. 

IT-utstyr

FMR bruker Microsoft Teams som læringsplattform. Teams har funksjoner til å ivareta informasjonsflyt, planer og fagstoff. Teams vil også være gjeldende plattform for gjennomføring av samlinger på nett.

Alt studentarbeid som er grunnlag for sluttvurdering, skal leveres i den nettbaserte plattformen Wiseflow for å ivareta dokumentasjonskrav.

Studenten må disponere egen PC og ha grunnleggende ferdigheter i dokumentbehandling. 

Ansvar for egen læring 

Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.

Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her. 

Studiets oppbygging

Vurdering

Det gis to forsøk på å bestå arbeidskrav. Ved ikke bestått eller karakteren F, gis studenten et varsel om fare for å ikke kunne gå opp til eksamen. Dato for gjennomføring av andre og siste forsøk skal settes innen fem virkedager fra varselet er gitt. Andre forsøk må gjennomføres i rimelig tid før sluttvurdering.

En student kan miste retten til 2. forsøk på obligatorisk studentarbeid dersom studenten gjentatte ganger, og uten dokumentasjon/ kommunikasjon med faglærer, ikke møter til 1. forsøk på obligatorisk studentarbeid. Dette gjelder på tvers av emner. Både arbeidskrav og oppmøtekrav må være bestått for å ta eksamen.  

Eksamensformen for de ulike emnene i dekksoffiser på ledelsesnivå er som følger:

Operativ nivå

00TM01A – Navigasjon på operativt nivå har individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 2. semester.

00TM01B – Lasting, lossing og stuing på operativt nivå vurderes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer, med karakter A–F. Eksamen gjennomføres i 4. semester.

00TM01C – Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på operativt nivå har individuell skriftlig skoleeksamen med karakter A–F. Emnet består av to deler: Skipsteknikk i 2. semester med 5 timers eksamen, og Regelverk i 3. semester med 3 timers eksamen.

00TM01D – GMDSS/GOC vurderes med en web-basert eksamen på 3 timer samt en muntlig/praktisk prøve på 55 minutter. Eksamen gjennomføres av Telenor Kystradio og avholdes i 3. semester.

00TM01E – Maritim engelsk på operativt nivå har individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 2. semester.

00TM01F – Fysikk på operativt nivå vurderes gjennom en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 2. semester.

00TM01G – Matematikk på operativt nivå har en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 1. semester.

00TM01H – Norsk kommunikasjon på operativt nivå vurderes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 4. semester.

Ledelsesnivå

00TM01I – Navigasjon vurderes med individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer, karakter A–F. Delområdet Grunnleggende navigasjon har 5 timers eksamen i 2. semester.

00TM01J – Lasting, lossing og stuing av last har individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 2. semester.

00TM01K – Kontroll av skipets drift vurderes med individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 4. semester.

00TM01L – Maritim engelsk har individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 3. semester.

00TM01M – Fysikk vurderes med individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, karakter A–F. Eksamen avholdes i 3. semester.

00TM01N – Matematikk har individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 4. semester.

00TM01O – Norsk kommunikasjon vurderes med individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer, med karakter A–F. Eksamen avholdes i 4. semester.

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren publiseres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Resultatet er 1 karakter som står på vitnemålet for hvert emne. 

Karakterbeskrivelser

Det settes emnekarakter etter hvert emne.  Ved vurdering benyttes ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at emne/eksamen er bestått. 

Vitnemål og Karakterutskrift

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, skapes vitnemålet fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift. Studenter som får godkjent permisjon, får også tilsendt karakterutskrift for fullførte emner. Semesteravgifter må være betalt for å få vitnemål.  

Eksamen

Det utarbeides en årlig eksamensplan for utdanningen som publiseres på Teams. Eksamen i de ulike emnene gjennomføres ved ulike tidspunkt i studieforløpet.  

Eksamensordningen er beskrevet detaljert i kapittel 4 i Forskrift om opptak, eksamen og sensur for Fagskolen Møre og Romsdal.

Faglitteratur

Bokliste tilgjengeliggjøres ved studiestart. 

Definisjoner

Fagskolen Møre og Romsdal har definert begreper som benyttes.

Aktivitetsplan – Total oversikt over aktiviteter gjennom hvert semester.

Arbeidskrav – Et arbeidskrav er et obligatorisk studentarbeid som settes som vilkår for sluttvurdering. Antall arbeidskrav skal være definert i studieplanen for utdanningen, og tidspunktet er definert i emnets fremdriftsplan og klassens aktivitetsplan. Karakter på arbeidskrav skal inngå i sluttvurdering. Et arbeidskrav kan dekke flere emner og tema.

Deleksamen/Eksamen – Kunnskaps- eller ferdighetsprøve. Eksamen er obligatorisk studentarbeid som enten utgjør eller spiller inn på sluttvurderingen. Se ulike former for sluttvurdering under Sluttvurdering.

Emne – Samling av tema (fag) som danner den minste del som gir karakter i en utdanning. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnekarakter – Endelig karakter i et emne som kommer på vitnemålet.

Emne læringsutbytte-beskrivelse (ELUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter emnet er fullført.

Obligatorisk studentarbeid/ aktivitet – Studentarbeid/ aktivitet som avgjør rett til, eller påvirker resultatet ved, sluttvurdering. Dette kan være arbeid som inngår i mappe,
arbeidskrav, prøver og eksamen.

Overordnet læringsutbytte-beskrivelse (OLUB) – Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha oppnådd etter utdanningen er fullført.

Sluttvurdering – Sluttvurdering er en vurdering som gjøres for å vurdere studentens avsluttende læringsutbytte. Hvert emne skal gis en selvstendig vurdering og denne vurderingen skal være uavhengig av andre emner. Studenten skal ikke måtte dokumentere gjentatte ganger at han har oppnådd et emnes læringsutbytte. Sluttvurdering kan gjøres i ulike former og skal resultere i én karakter eller i bestått/ikke bestått. Alle skriftlige sluttvurderinger skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert. Former for sluttvurdering kan være:

• Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
• Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Ferdighetsteste
• Laboratorieøvelser
• Prosjektarbeid
• Praksis
• Muntlig presentasjon

Studentarbeid – Arbeid som studentene leverer for å øke sitt læringsutbytte i et tema. Studentarbeid inngår ikke i, og er ikke et krav for å få sluttvurdering.

Tema – Et tema er i studieplanen det samme som et fag.

Underveisvurdering – Underveisvurderinger er de tilbakemeldinger som gis studenten underveis i studiet. Disse kan være skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på framføringer og innleverte oppgaver. Det gis tilbakemelding både på i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet frem til nå og hva som kan gi studenten bedre faglig progresjon. Disse tilbakemeldingene skal bidra til at studenten oppnår læringsutbyttet. Dette gir studenten en indikasjon på hva den må jobbe med frem mot sluttvurdering.

Vurdering – En tilbakemelding på en students prestasjon på et arbeid. En vurdering resulterer i en karakter eller i bestått/ikke bestått

Vurderinger som ikke lar seg etterprøve – Vurderinger som ikke lar seg etterprøve kan være muntlig presentasjon, praktisk eksamen og praksisstudier. Det må være avklart på forhånd hvilket læringsutbytte som skal måles i vurderingen. Studentene har rett til å få begrunnelse for vurderingen, men de kan ikke klage på bedømmelsen hvis det ikke er mulig å etterprøve vurderingen.

Vurderingskriterier – Et sett med kriterier som studenten skal vurderes etter på hvert arbeid studenten leverer.

Mappevurdering - Mappevurdering er en vurderingsform som består av ulike prestasjoner som kan fungere som grunnlag for underveisvurdering eller også som sluttvurdering. Man kan gi tilbakemelding på oppgaver underveis, slik at studentene kan forbedre seg til sluttvurdering. Ferdigstilte oppgaver i mappen kan være grunnlag for emnekarakter.

Wiseflow – Elektronisk plattform for gjennomføring og innlevering av avsluttende arbeidskrav og eksamen.

Fremdriftsplan – Plan for fremdrift i hvert enkelt fag. Ligger i klassenotatboka

Klassenotatblokka (One note) – Elektronisk samling av fagstoff sortert etter fag. Ligger på Microsoft Teams.

Mappevurdering – Studentarbeid som er samlet i en mappe. Studentene får tilbakemelding på arbeidene og har mulighet til å forbedre, og levere disse på nytt. Mappevurderingen kan inngå i sluttvurderingen. Benyttes i enkelte tema.

Gruppeeksamen - Vurderingsaktiviteter kan gjennomføres i gruppe dersom hensiktsmessig. Dette vil for eksempel kunne gjøres dersom studenten skal vurderes i et emne hvor læringsutbyttet for eksempel inneholder.

Tverrfaglig emne - Dersom en student skal vurderes i et tverrfaglig emne kan hen ikke vurderes på det samme læringsutbyttet som allerede har blitt prøvet i de allerede beståtte emnene. Det tverrfaglige emnet må vurderes på de læringsutbyttene som tilhører det tverrfaglige emnet. 

Microsoft Teams – Skolens læringsplattform. Benyttes til distribusjon og innlevering av arbeidskrav, kommunikasjon og samhandling.