4 Organisering av studiet
Fagskolen følger skoleruta for Møre og Romsdal fylkeskommune, studieåret består av da av 190 studiedager.
Timene som er satt opp til selvstudie i hvert fag, forventes det at studentene benytter til arbeid med oppgaver, innleveringer, forberedelser mm. Disse timene kommer i tillegg til timeplanlagte aktiviteter på skolen.
Heltidsstudie
Oversikt over emner, arbeidsbelastning på heltidsstudie
Arbeidsmengde heltidsstudie
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) definerer arbeidsmengden på et heltidsstudie
(60 studiepoeng) ved en fagskole til minimum 1500 timer pr. skoleår. Dette inkluderer alle læringsaktiviteter; undervisning, gruppearbeid, veiledning, laboratoriearbeid, simulering og selvstudie.
Skoleåret består av 38 uker og gjennomsnittlig antall undervisningstimer/ veiledningstimer pr. uke er 33-35 timer. NOKUT sitt definerte minimum arbeidsmengde blir da ca. 40 timer pr. uke. Dette betyr at det forventes at studenter arbeider minimum 5-7 timer pr uke selvstendig utenom oppsatt timeplan.
Arbeidsformer
Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene i både planlegging, gjennomføring, refleksjon og vurdering av læringsarbeidet. Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Selvstendig arbeid med oppgaver
- Gruppearbeid med logg og refleksjon
- Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- Presentasjoner
- Forelesning
- Praksisorientert undervisning
- Fagrelatert diskusjonsforum på nett
- Nettstøttet læring
- Problembasert læring (PBL)
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte.
Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater.
Språk
Undervisningen på studiet prosessteknikk foregår på Norsk. Engelsk muntlig og skriftlig benyttes også i mange av fagene der hvor dette er naturlig. Det er en forutsetning at studentene behersker Norsk på et godt muntlig og skriftlig nivå samt engelsk på minimum et grunnleggende nivå.
Veiledning og oppfølging
Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført både via læringsplattformen og i undervisningen. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Hver uke er det timeplanlagte veiledningstimer i ulike fag med lærer til stede, slik at studentene har mulighet til tettere oppfølging rundt faglige utfordringer.
Fagskolen Møre og Romsdal legger vekt på regelmessig bruk av tilbakemeldinger på,
- Læringsutbytte
- Arbeidsmåter
- Forventning til studentens prestasjoner
Ansvar for egen læring
Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet generelt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Læringssituasjonene vil bli relatert til praksis der hvor dette er naturlig.
Ansvar for egen læring stiller krav til studentene om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studentene i læreprosessen og sørge for at de får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Dette innebærer aktiv samhandling med lærere, medstudenter, gjesteforelesere og omvisere på bedriftsbesøk. Det avholdes kontinuerlig studentsamtaler og studentene gis anledning til å evaluere skolemiljø, klassemiljø og lærere. IKT vil bli et viktig hjelpemiddel her.
Prosjektarbeid og hovedprosjekt
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider i de ulike emner. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer. Fagskoleutdanningen i prosessteknikk avsluttes med et hovedprosjekt. Dette er et større prosjektarbeid, hvor studentene skal bruke den kunnskap og erfaring de har fra sitt fagfelt og fra sine to år på skolen.
Under prosjektet skal studentene arbeide i grupper og oppgaven skal være knyttet til teori fra utdanningens emner og en bedrift som gruppen skal jobbe med. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en bedrift, hvordan de lager sitt eget produkt og en problemstilling fra bedriften. Hovedprosjektet avholdes i studiets siste semester. Et eget veiledningsdokument med retningslinjer og informasjon om hovedprosjektet er utarbeidet. I dette dokumentet oppsummeres all informasjon, studentens plikter, frister, mm. Dette blir utdelt i god tid før prosjektperioden starter. Utvalgte lærere er veiledere og følger opp prosjektarbeidet underveis.
Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert avtaleskjema med forslag til en relevant problemstilling. Avtalen skal inneholde:
- Navn på kontaktperson og godkjenning fra bedriften at studentene får ha prosjekt der.
- foreløpig problemstilling med begrunnelse.
- fremdriftsplan
Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Løsningen på hovedprosjektet blir fremført for resten av klassen, faglærere og evt. oppdragsgivere. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet.
Deltakelse på hovedprosjekt
For å kunne delta på hovedprosjektet må studenten ha bestått eller ligge an til å bestå i alle emner som utgjør kjernen av hovedprosjektet. Med dette menes følgende emner: innledende kjemi, LØM generell kjemiprosess, HMS og bærekraft, kjemiteknisk prosess og teknisk systemforståelse. Hvis studenten ikke har bestått eller ligger an til å bestå ett av disse emnene, må studenten vente med å gjennomføre hovedprosjektet inntil det som mangler er bestått. Når alle emner da er bestått, kan studenten delta ved neste ordinære gjennomføring av hovedprosjektet.
Obligatorisk oppmøte/ fravær
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte. Det er utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Eksempel på slike er, tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg og refleksjonsnotater.
Fagskolen skal utdanne kandidater som kan gå rett ut i arbeidslivet og for denne utdanningen ser fagskolen det nødvendig å kreve oppmøte for å sikre samtlige studenters læringsutbytte. For denne utdanningen er det krav til 80 % oppmøte i timeplanlagt lærerstyrt undervisning og andre læringsaktiviteter i regi av skolen. Overskrider du denne grensen kan skolen kreve at du fullfører innleveringer og/eller arbeidsoppgaver som erstatning for manglende deltakelse. Ved manglende oppfyllelse av krav til oppmøte eller avtalt alternativt arbeid kan medføre tapt rett til sluttvurdering.
Studenten skal ha varsel om at han/ hun nærmer seg fraværsgrensen, slik at studenten har mulighet til å forbedre sin fraværsprosent. I tillegg til fravær er det arbeidskrav som skal gjennomføres i hvert emne, disse beskrives under hvert emne, vurdering generelt beskrives i kapittel 5.
Annet obligatorisk oppmøte er beskrevet under emnebeskrivelsene.
Studieprogresjon og antall forsøk
Antall forsøk på arbeidskrav og eksamen er regulert i forskrift.
Lokal tilpassing
I skolens plan for prosessteknikk er det satt av 10 studiepoeng til lokal tilpassing, slik at skolen kan tilpasse utdanningen til lokalt næringsliv. Skolen har valgt å ha følgende tema som lokal tilpassing: