Fagskolene skal bli bedre rustet til å møte arbeidslivets behov

Fagskolene tilbyr korte, skreddersydde utdanninger som arbeidslivet har et stort behov for. For at fagskolene raskere skal kunne etablere studietilbud som arbeidslivet etterspør, foreslår regjeringen at de selv skal få rett til å opprette og godkjenne nye studietilbud. Regjeringen vil også sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover.

Skriv ut

–Fagskolene er helt sentrale for å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor. De må raskt kunne opprette tilbud som arbeidslivet trenger, men mange opplever at det tar for lang tid å få godkjent nye studietilbud. Dette taper både studenter og arbeidslivet på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Det er NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som godkjenner utdanningstilbud ved fagskolene. De siste årene har det vært en kraftig vekst i både antall fagskolestudenter og studietilbud. Dette har igjen ført til en vekst i antall godkjenningssøknader.

–Vi vil at de godt etablerte fagskolene selv skal kunne kvalitetssikre og starte nye studietilbud uten å gå gjennom en ekstern godkjenningsprosess, såkalt institusjonsakkreditering. Dette er mindre byråkratisk og vil også gi fagskolene mer fleksibilitet til å etablere studietilbud på tvers av flere fagområder, sier Borten Moe.  

Flere fagskoler har pekt på et økende behov i arbeidslivet for utdanninger som kombinerer flere fag, for eksempel helseteknologi, bygg og IKT, teknologi og ledelse.

Institusjonsakkreditering er et langsiktig grep som vil kreve endringer i fagskoleloven. Departementet vil utrede dette og tar sikte på å sende et forslag på høring sommeren 2023. I NOKUT sitt tildelingsbrev for 2023 har departementet også bedt NOKUT å prioritere søknader fra fagskoler som gjelder godkjenning av studietilbud.

Ny stortingsmelding om fagskoler

Antall fagskolestudenter har økt med nesten 70 prosent fra 2018 til 2021, da det var registrert over 28 000 studenter. I årets statsbudsjett er det satt av 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser. Det er også bevilget 52 millioner kroner som blant annet skal gå til å utvikle nye fagskoletilbud. Til tross for at det har vært satset på denne sektoren i flere år, er det fortsatt et udekket kompetansebehov i arbeidslivet.

NHOs kompetansebarometer viser at over halvparten av bedriftene sier de mangler fagskoleutdannede. Det er særlig mangel på folk innenfor bygg- og anlegg, industrien og IKT. Også det offentlige mangler folk med høyere yrkesfaglig utdanning, innenfor helse-, pleie - og omsorgsyrker.

Digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning med all sannsynlighet også vil øke i fremtiden.

–Vi er nå ved et veiskille der vi bør ha en diskusjon om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover. Vi trenger mer kunnskap om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning best kan utnytte sitt potensiale og hvordan denne sektoren bør utvikles videre, sier Borten Moe.

Kunnskapsdepartementet vil derfor starte arbeidet med en ny melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning som vil legges frem senest våren 2025.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.